Gå til sidens hovedinnhold

Korn til én million brød er borte – hvert år

Artikkelen er over 6 år gammel

Tenk deg 162 fotballbaner i full størrelse. Det tilsvarer jordbruksarealet som har blitt borte i Fredrikstad i løpet av åtte år.

Innen næringen regner man med at det går med en halv kilo korn for å bake et vanlig brød.


Les også: 180 mål matjord blir ridesenter

14 brød til hver

På det omdisponerte arealet i Fredrikstad de siste årene, kunne det altså vært mulig å dyrke korn for å bake 1.044.000 brød.

Det utgjør 14 brød til hver og en av oss 75.000 innbyggere. Kanskje til og med såkalt «kortreiste»?

Leder i Bondelagenes fellesutvalg Fredrikstad, Espen Sommerfeldt, utfordret forleden våre politiske partier om deres syn på jordvern, og oppfordret til å tilkjennegi det i partiprogrammene foran høstens valg.

– Hvilke føringer har dere for landbruket i Fredrikstad for kommende valgperiode? er spørsmålet Sommerfeldt stiller.

Les også: Nedbyggingen av 120 mål på Råbekken "helt på jordet"
 

Viktig næring

Han viser til at 19 prosent av landets kornproduksjon skjer i Østfold, og at fylket dermed er å betrakte som et kornkammer.

Fredrikstad, med sitt jordbruksareal på 68.843 dekar, er fylkets fjerde største jordbrukskommune, og altså noe langt mer enn bare en bykommune.

Bondelaget i Fredrikstad teller 540 medlemmer, og er med det Østfolds største. Dermed utgjør man også en viktig næring i kommunen, og fire prosent av verdiskapningen i kommunen er tilknyttet jordbruket og videreforedling.

Les også: I 2009 ble 2.200 mål matjord på Moum forslått satt av til næring i ny fylkesplan
 

Stor Fredrikstad-andel

Det Sommerfeldt, som de fleste andre bønder, er bekymret for, er at stadig mer dyrket mark blir omdisponert.

Det være seg boligbygging, industri eller veiprosjekter.

I perioden 2005–2012 ble 4.138 dekar jordbruksareal i Østfold omdisponert.

1.160 dekar av dette, står Fredrikstad kommune for. Det utgjør hele 28 prosent av arealet som har blitt borte i fylket.

Sammenligner vi med gressmatta på Ullevaal stadion, tilsvarer det faktisk 162 tilsvarende fotballbaner.

Daglig leder i Østfoldkorn SA, Toralf Hvidsten, er i likhet med Sommerfeldt bekymret for utviklingen.

– I en verden der folk sulter, og man trolig også vil oppleve store klimaendringer i fremtiden, som igjen vil påvirke det som vokser, kan dyrkbar jord bli en knapphet.

– Det er ikke sikkert at Norge som nasjon kan regne med å kunne handle ubegrenset fra utlandet i all fremtid, påpeker Hvidsten.
 

Ikke lønnsomt

– Jeg var nylig på et møte i Oslo. Der ble det lagt frem tall som viste at 800.000 dekar dyrket mark hadde forsvunnet ut av produksjon i løpet av ti år.

– Det dreier seg, i tillegg til omdisponert jord, om arealer det er ulønnsomt for bonden å dyrke. Noe blir benyttet til gressproduksjon, men det meste står bare og gror ned.

1.160 dekar omdisponert jord betyr at store mengder korn, som kunne vært dyrket, for all fremtid er tapt.

– Grovt sette kan vi regne 450 kg korn per dekar som normalavling. Det er altså et ganske stort volum det dreier seg om på 1.160 dekar, sier Hvidsten.

Rask regning forteller at vi på det nevnte arealet kunne dyrket 522.000 kg – 522 tonn – korn.

Kommentarer til denne saken