«Unger er så tilpasningsdyktige, og har klart den nye hverdagen veldig bra». Det har vi hørt mye de siste årene. Vi har hørt all snakket om de sårbare barna, noe jeg selvfølgelig forstår er prioritet.

Så er det resten av barna. De som samfunnet tror takler det meste. Så tilpasningsdyktige og flinke. Men skal de være det – i en alder av seks år og oppover? Skal de virkelig måtte være det?

Og er de det? Har vi ikke alltid lært at unger trenger faste rammer, forutsigbarhet og trygghet? Det er det vi lærer som foreldre. Og nå er det et helt samfunn som har gitt dem uforutsigbarhet og utrygge rammer i snart tre år.

Barna skal beskyttes. Men blir de det? Jeg er ikke helt sikker.

Onsdag sto det i Fredriksstad Blad at barn ned i ti års alder skal massetestes på skolen, istedenfor å innføre gult nivå. For ungene skal på skolen. Uavhengig av hvordan - så skal de på skolen. De skal testes av mennesker i fullt smitteutstyr, opptil flere ganger i uka. De skal, flere ganger i uka, kjenne på frykten for om de er smittet eller ikke, og de skal få en pinne opp i nesa av en de ikke er trygg på. Flere ganger i uka. Eller man kan kanskje gjøre det hjemme også? Ille er det uansett.

Er det å beskytte barna? Og er det nå det er min plikt som mor til å si; Nei, det går jeg ikke med på. Dette er over streken for hva jeg godtar at mine barn skal utsettes for.

Jeg har kronisk sykt barn, som er for ung til å vaksinere seg , og jeg ønsker meg gult nivå. Jeg ønsker meg mer trygghet for ham og for meg. Jeg ønsker meg at han, som til stadighet tar så mye prøver hos lege og på sykehus, skal få slippe å gjøre det på skolen. Dette skaper usikkerhet, det skaper uforutsigbarhet, og det skaper frykt.

Litt sunn fornuft må være lov her. Det går mot juleferie. Det går mot en tid ungene gleder seg til, og hvor det ender med at mange må sitte i karantene julaften.

Les også

Derfor bør skoleelevene få tidlig juleferie i år

Danskene tar grep og starter tidlig ferie sånn at flest mulig skal få feire jul, og kanskje få ned smitten noe der smitten er størst. Hos de uvaksinerte barna. Og kanskje de skåner mange barn ved å gjøre det?

Ingen av oss vet svaret på hva som er riktig her, men jeg tror det er verdt å ta noen diskusjoner om det. Vi må snakke om koronabarna, som kommer til å ha med seg deler av den tiden her hele livet.

På godt og på vondt…

Innlegget er først publisert i bloggen Hegeslillerom