I Fredriksstad Blad den 29. januar kunne man lese at – Naboene protesterte mot nytt ferieanlegg – men (selvfølgelig) naboene ble ikke hørt. Saken gjelder planutvalgets avgjørelse den 28. januar om å tillate 80 – åtti – leiligheter i lille Øyenkilen pluss et anselig antall båtplasser.

Jeg har fulgt med og engasjert meg i saken en lang stund nå, og det eneste som fremstår som helt klart; politikerne er ikke interessert i deg, velgeren. Ikke bare ikke litt, men absolutt ikke i det hele tatt. Tvert imot er vi bare brysomme og ødelegger for deres «gode» arbeid.

Resultatet var dessverre (for meg) som forventet, jeg hadde nemlig en e-post-utveksling med leder i planutvalget, Atle Ottesen, dagen før, men mer om det senere.

Det er på tide å bytte ut planutvalgets medlemmer (valg om to år). Uten ett fnugg av empati, uengasjerte – hva skal vi med slike politikere?

Våre folkevalgte... Smak på det ordet – folkevalgt. Det er personer som er utpekt av oss og som skal representere oss. I det ligger det da selvfølgelig en forventning at de utfører sitt samfunnsoppdrag i tråd med våre ønsker og behov. Planutvalgets medlemmer, med få meget hederlige unntak, er ikke engang interessert i det vi har å si! De har glemt hvem de er og hvorfor de sitter i den posisjonen de gjør.

Plan- og bygningsloven har en formålsparagraf som skal være rettesnor for forvaltningen og politikerne:

§ 1–1. Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.

I lys av formålsparagrafen har jeg vært veldig spent på begrunnelsen for vedtaket, det må jo være til det beste for noen? Noe samfunnsnyttig i det minste? Merkelig nok kom det ingen begrunnelse.

Så til sakens realiteter;

Opp mot 100 prosent av Øyenkilens beboere ønsker ikke at det bygges ut så massivt som utbygger har foreslått. (Dette burde være et viktig moment for de folkevalgte.)

Videre; Marnetveien er en privat vei, det er en rettskraftig dom fra 2004 som gir veilaget myndighet til å bestemme hvordan den skal brukes. Dommen er ganske så detaljert. Den fastsatte også vedtekter, ett eksempel er § 6 «styrets plikter og myndighet». Paragrafens punkt 6 sier: styret skal hindre uvettig bruk av veien ved å regulere eller stoppe transporten i kortere eller lengre tid. Videre avgjøre henvendelser fra andre personer, foreninger o.l. om bruk av veien.

Flertallet i Veilaget ønsker ikke denne utbyggingen og vil derfor ikke gi tillatelse til Marnet Marine Parks utbyggingsplaner, noe det er etter mitt skjønn har full rett til.

Veilagets synspunkt ble selvsagt oversendt planutvalget. Jeg tror ikke flertallets medlemmer har giddet å sette seg inn i jordskiftedommen, de har nok heller tenkt hvordan får den «vekk». Siden administrasjonen er så «gode» på skjønn – fikk den oppdraget med å få vekk den potensielt ødeleggende dommen.

Og de fant jo noe de kunne bruke pbl § 21–6. Privatrettslige forhold: Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises. Tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold.

Administrasjonen kom ikke overraskende til den konklusjon at det ikke var åpenbart at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter. Jeg vet ikke om hvor mye administrasjonen dypdykket i dommen og om de har den nødvendige kompetanse som kreves, men uansett omfavnet flertallet i planutvalget konklusjonen. (Pbl § 21–6 er for øvrig noe myndighetene bruker ofte når det blir for vanskelig for dem) ...

Da jeg ble klar over at de aktet å vise til paragrafen, tok jeg kontakt med Atle Ottesen. Jeg mente og mener fortsatt det var en vanvittig ansvarsfraskrivelse av politikerne. Jeg fremholdt at det allerede var betent forhold i Øyenkilen og avgjørelsen ville skape splid. De folkevalgte bare stikker av for å overlate kaoset til det lille samfunnet. Det er rett og slett skammelig! Ottesen kunne ikke bry seg mindre.

Samme dag som planutvalget hadde møte kom det «tilfeldigvis» ut en skryteartikkel om at statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) bare hadde omgjort én av i alt åtte saker som planutvalget hadde behandlet, og Ottesen (kledelig beskjedent) uttalte at det var sunt at de ikke alltid fikk medhold. Planutvalget forholder seg sikkert innenfor loven, men det betyr likevel ikke at de har vurdert sakene rett.

Astrid Lindgren uttalte en gang «Når mennesker med makt slutter å lytte til folk, er det på tide å bytte dem ut».

Lesere av Fredriksstad Blad vil se at det har kommet mange debattinnlegg fra engasjerte beboere i Øyenkilen den siste tiden i håp om å bli lyttet til – tatt på alvor. Så har ikke skjedd og det er det mest alvorlige og skammelige i saken.

Politikerne gidder ikke å høre på deg, ikke nok med det, de rett og slett overser deg, de er i en annen «sfære». Med unntak av tre meget engasjerte politikere (fra Sp, MDG og Rødt) nevnte ikke flertallet med ett ord engang bekymring for Øyenkilens ve og vel, hvordan det vil se ut for Øyenkilens beboere.

Meget provoserende er det at de i sin tid direkte sutret over at de måtte ut på befaring for å møte beboere og se på området de er på vei til å rasere. Det holdt selvfølgelig ikke at velgerne ba om en slik befaring, det måtte være en av «samme stand» som ba om det må vite.

Det er på tide å bytte ut planutvalgets medlemmer (valg om to år). Uten ett fnugg av empati, uengasjerte – hva skal vi med slike politikere? Jeg tror ikke denne saken er enestående dessverre, det kan skje i ditt nabolag også.

Og nei, Ottesen, du lytter ikke, du tar ikke ansvar – det er bare på papiret.

En hadde håpet at de var fintfølende nok til å «anerkjenne» velgerne og gi dem en begrunnelse for hvorfor dette er en så «bra sak». Faktum er at Øyenkilen ikke ønsker dette, veien inn er privat og all bygging skal skje innenfor 100-metersbeltet. Hvordan kan dette være en god sak? Selv om bestillingsverket fra Rambøll skulle vise seg å være riktig (noe det helt opplagt ikke kan være) så lenge de som bor i Øyenkilen motsetter seg den massive utbyggingen (og de var her først) – hvorfor skal de bare dyttes ut/overkjøres? Har de ingen rettigheter? Hvem skal tale deres sak når ikke engang de som er valgt av oss gidder?

Begrunnelsen fra flertallet var omtrent som følger; «saken har versert så lenge at nå må vi godkjenne den» og «forutberegnelighet for utbyggerne»! Til det siste, ja selvfølgelig viktig at fem rike herrer skal få vite når de skal bli enda rikere. Hvilke høye herrer er det egentlig Ap, Høyre og Frp tjener? Noe er skikkelig råttent i Fredrikstad (Fritt oversatt fra Hamlet)…. Det hører forresten med til historien at medlemmene fra Arbeiderpartiet ikke får lov til å tenke selv, de må stemme med flertallet.

Et lite råd fra meg i all beskjedenhet: Arbeiderpartiet taper oppslutning i hele landet og skjønner ikke hvorfor, «vi har gode saker, vi må få det ut til velgerne». Kanskje på tide å titte litt rundt seg, Det er ikke partiet som skal nå ut, de må komme seg opp av stolen og snakke/lytte til velgerne sine. Det skal ikke dikteres ovenfra – men på samme nivå. Og nei, Ottesen, du lytter ikke, du tar ikke ansvar – det er bare på papiret.

Jeg har stort sett alltid stemt Ap, følt at partiet har hatt de samme grunnverdiene som meg, men det hjelper ikke når folkene som blir valgt inn for Ap har sluttet å lytte, ikke har empati, moral og integritet. Jeg har stemt Arbeiderpartiet for siste gang.

Flertallet i planutvalget leker med menneskers liv og jeg håper virkelig de har en flau smak i munnen etter sin opptreden. De har sviktet oss alle, seg selv og partiet sitt inkludert. Nå sendes saken over til bystyret og en får håpe at representantene for de ulike partiene er seg mer bevisst at de er våre representanter og lytter til folkeviljen. Fremtiden for Øyenkilens beboere er viktig selv om de ikke er så mange og de burde kunne forvente at man tar dem på alvor. De fortjener i det minste en ordentlig begrunnelse – ikke det «viss-vaset» som kom fra planutvalget.

Til dere som skal stemme ved stortingsvalget og kommunevalget om to år; det holder ikke at grunnverdiene er til stede når du skal stemme, om det ikke følges opp av engasjerte, nysgjerrige politikere som virkelig ønsker å tale din sak, det er derfor du tar et valg, for å la din stemme bli hørt. Da holder det ikke med personer som tilsynelatende er høflige og snakker deg etter munnen, når de i praksis viser seg som arrogante personer som er kommet opp og frem og som ikke lenger «trenger» å lytte til deg. Din stemme betyr noe.