Bygger katedral av plastsøppel

Plasthåp: Solveig Egeland og Biskop Atle Sommerfeldt håper at det ikke vil være mulig å finne flere slike plasttønner i 2050.

Plasthåp: Solveig Egeland og Biskop Atle Sommerfeldt håper at det ikke vil være mulig å finne flere slike plasttønner i 2050. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

En flytende katedral av søppel og tre som skal bidra til å frelse oss fra plastens kvelertak. Det er planen som Borg bispedømme er i ferd med å sjøsette.

DEL

Prosjektet har fått navnet Håpets katedral og kronprinsesse Mette-Marit har sagt ja til å være katedralens beskytter. Det rundt 100 kvadratmeter store byggverket vil bli reist på en flåte og får trolig hjemmehavn på Hvaler.

Inspirasjon: Håpets katedral skal bygges etter inspirasjon fra norske stavkirker. Bildet viser  en foreløpig illustrasjon som arkitektene nå jobber videre med. Illustrasjon: Helen & Hard

Inspirasjon: Håpets katedral skal bygges etter inspirasjon fra norske stavkirker. Bildet viser en foreløpig illustrasjon som arkitektene nå jobber videre med. Illustrasjon: Helen & Hard

Vil nære håpet

I desember skrev FB at forskere har funnet mikroplast i fire av fem blåskjell. Denne og flere andre urovekkende miljørapporter, som at havet om noen tiår står i fare for å inneholde mer plast enn sjødyr, er bakgrunnen for prosjektet.

– Vi må aldri miste håpet om at det nytter å gjøre noe. Derfor håper vi at denne katedralen vil bli et symbol på hva som er mulig når vi samarbeider, sier kunstner og kulturrådgiver i Borg bispedømme, Solveig Egeland. Hun fikk ideen til prosjektet for to år siden. Tidligere har kunstneren stått bak Ocean Hope, med blant annet søppelhytta på Storesand og søppelfyrtårnet på Bygdøy.

Ideens fødested:  Kulturrådgiver Solveig Egeland fikk ideen til Håpets katedral på Brattestø.

Ideens fødested: Kulturrådgiver Solveig Egeland fikk ideen til Håpets katedral på Brattestø. Foto:

Flerreligiøs

Bispedømmet kommer ikke til å vigsle Håpets katedral, derfor vil alle være velkomne, både troende og ikke-troende. Her kan forelskede fra alle religioner gifte seg eller få barna døpt.

– Kampen mot plast og vern av livet i havet er viktig for oss alle. Derfor ønsker vi å samle mennesker i alle aldere og av alle nasjonaliteter og religioner, opplyser Egeland.

FB er med til Brattestø på Hvaler når kulturrådgiveren viser biskop Atle Sommerfeldt hvor den marine ideen ble unnfanget en dag da hun gikk tur i sjøkanten.

– Det å ta vare på skaperverket er noe som står sentralt i flere religioner, bemerker Sommerfeldt som straks tente på Egelands idé. Han har lenge vært opptatt av miljøspørsmål, og første juledag var plast utgangspunkt for talen han holdt. Her sa han blant annet at ordet plast er blitt ”et kraftfullt ord for ubalansen mellom menneskets livsform og tilstanden i det øvrige skaperverket”.

– Nå ser forskere også antydning til at nanoplast kan føre til demens hos fisk. Hva gjør den da med oss mennesker? Spør biskopen engasjert.

Han håper at den unike katedralen blir et sted hvor folk kan gå inn og hente ny energi til kampen for å redde skaperverket.

Ønsker seg trær

– Målet med prosjektet er å forvandle ondt til godt. For det er noe godt i alt, også i plast. Derfor får taket et maleri laget av gamle plastkanner og plastfiskekasser som folk finner langs strendene. Lyset slipper fint igjennom denne plasten, smiler Egeland som på denne måten vil tydeliggjøre håpet.

Hun ønsker seg så mange ”fødselsmedhjelpere” som mulig til Håpets katedral, enten gjennom strandrydding, profesjonell arbeidskraft eller ved å gi penger. I arbeidet med innsamling og kutting av plast blir Kystlotteriet en viktig samarbeidspartner.

Men det er også behov for staselige trær.

– Vi ønsker oss seks store, flotte trær med kronen intakt. Dersom noen har et tre å avse, er det fint om vi blir kontaktet før det hugges, ber kulturrådgiveren.

Trærne løfter taket innvendig og symboliserer de fem verdensreligionene samt andre trosretninger, som urfolksreligioner.

Bygges på Isegran

Byggingen vil trolig skje på Isegran, og første del av prosjektet er å lage en flåte, eller pram, som katedralen skal stå på. Her blir blant annet miljøet rundt fartøyvernsenteret og Plus skolens båtbyggerlinje rådspurt.

– Faktisk var det et prambyggeri på Isegran tidligere. Vi har funnet bilder fra 30- og 50-tallet som viser hvordan disse ble bygget, opplyser fartøyverner Knut Sørensen.

Arkitektfirmaet Helen & Hard har fått tegneoppdraget, og stavkirketradisjonen er en viktig inspirasjonskilde. Dette fordi stavkirker ble bygget etter prinsipper fra vikingskipene. Dermed henter man også inn en tidsepoke da havet ennå ikke visste hva plast var.

– Velsignet

Håpets katedral bærer mye symbolikk, også når det gjelder plassering. Planen er at den skal ha hjemhavn i Ytre Hvaler Nasjonalpark, altså i grenseområdet mot Sverige.

 – Havet forener oss mennesker, her er det ingen fysiske grenser. Dermed blir utfordringene med plasten internasjonale og må også løses internasjonalt, påpeker biskopen. Han minner om at nasjonalparken er Nord-Europas første maritime nasjonalpark, med tanke på å beskytte livet i havet.

Ny energi: – Håpet er at katedralen blir et sted hvor folk kan gå inn og hente ny energi til kampen for å redde skaperverket, sier biskop Atle Sommerfeldt.

Ny energi: – Håpet er at katedralen blir et sted hvor folk kan gå inn og hente ny energi til kampen for å redde skaperverket, sier biskop Atle Sommerfeldt. Foto:

Budsjettet er på drøye 20 millioner kroner, og Egeland opplyser at det allerede har tikket inn to millioner kroner.

– Alle dører åpner seg når jeg foreller om prosjektet til samarbeidspartnere, – og det allerede før vi nå går ut offentlig. Det virker som dette er noe som treffer folk. Ja, jeg føler faktisk at prosjektet er velsignet!

Klar i 2019

Borg bispedømme er opptatt av at Håpets katedral skal bli til gjennom en nasjonal dugnad.

– Det at flest mulig får et eieforhold til prosjektet, vil også tjene kampen for et renere hav. Derfor legger vi det ut til crowdfounding. Hvis Nils (11) vil samle inn plast og gi 50 kroner av lommepengene sine er det like velkomment som millionstøtte fra de store, sier Solveig Egeland.

Målet er at Håpets katedral skal stå klar sommeren 2019. Da har Borg bispedømme 50 årsjubileum i tillegg til at Tall Ships Races er tilbake i byen. Samme år arrangeres også det internasjonale miljøtoppmøtet Our Ocean i Oslo.

Katedral på reise

– Håpet er at katedralen skal ligge utenfor operaen under toppmøtet som samler 800 delegater. Men da må den få haik med et fartøy som likevel skal til Oslo. Håpets katedral skal nemlig ikke sette avtrykk på planeten, understreker prosjektets mor.

Biskop Atle Sommerfeldt  og Solveig Egeland tar en titt i vannkanten for å se om de finner litt plastsøppel som kan være med på bildet. De behøver ikke å lete lenge.

 – Tenk om vi sammen kan bidra til at det i 2050 ikke lenger er mulig å finne nok plast til å bygge en slik katedral, sier de og løfter plasttønna ut av det marine matfatet vårt.

Håpets katedral

  • Skal samle flest mulig i kampen for å redde havet.
  • Cirka 100 kvadratmeter stor, reises på en pram
  • Blir bygget av tre og plastsøppel
  • Plastinnsamling og bygging vil skje på dugnad
  • Et flerreligiøst prosjekt, åpent for alle
  • Budsjett på drøye 20 millioner
  • Byggestart til våren, skal stå klar i 2019
  • Borg bispedømme er eier av prosjektet
  • WWF, Greenpeace, Ytre Hvaler Nasjonalpark, Norsk Interreligiøst Klimanettverk, Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, Kavlifondet og Helene Bøksle er blant støttespillerne. Sistnevnte skriver sang til katedralen.

Artikkeltags