Politikerne forbereder oss på en virkelighet hvor vi må forvente å få høyere rente, dyrere mat, dyrere drivstoff og strøm i lang tid fremover. Krig og konflikt gjør at den norske staten profitterer på ekstra høye oljepriser.

Hvordan blir det da med fordelingspolitikken fremover?

Du har sikkert merket at det meste blir dyrere allerede. Bensinpris på 25 kroner svir nok godt i lommeboka ikke bare for private husholdninger, men også for norsk næringsliv og transportbransjen spesielt. Dette vil igjen føre til økte kostnader for varer og tjenester.

I tillegg har man i Nedre Glomma-regionen blitt vitne til at politikerne har vedtatt enda en bompengepakke som sender en regning til vanlige folk og næringsliv på 6,1 milliarder, og mange spår at den vil nærme seg 8 milliarder før alt er betalt.

Vårens lønnsoppgjør står for tur, og allerede er det meglinger på gang etter brudd i forhandlingene. Faren er stor for at vi kan stå foran tidenes streikevår.

Hva bør så politikerne vurdere å gjøre?

Staten tjener hundrevis av milliarder på økt oljepris. Oljen blir jo sagt å være et fellesgode for den norske befolkningen.

Med politikken som føres så ser den vanlige mannen i gata lite til det. Man maler opp et inflasjonsspøkelse, og spådommer om økt rente hvis man treffer tiltak for å få ned drivstoffprisene. I praksis vil en avgiftslettelse på fem kroner føre til at folk får den samme prisen på bensin som før krigen i Ukraina startet.

Uten at de gjør noe så vil forbruket av andre varer gå ned fordi folk får dårligere råd. Og varer og tjenester vil øke i pris som følge av økte transportkostnader. Når man i tillegg vet at rentepolitikken i Norge styres etter et inflasjonsmål, så tror jeg at argumentet til de som frykter økt rente på grunn av avgiftslette på bensin og diesel har argumenter som ikke holder.

Strømpriskrisen sender også sjokkregninger til det private næringsliv. Mange småbedrifter sliter med ekstraregninger som på sikt vil få konsekvenser for arbeidsplasser. Hvorfor gjør man ikke noe med dette?

Jeg har alltid tilhørt venstresiden i norsk politikk. Likevel – det må da være en fordel at bedrifter som ikke har langsiktige gode avtaler på strøm får støtte til å «komme over kneika» som strømpriskrisen har ført til?

Mitt spørsmål blir da til slutt: Føler folk at det staten gjør nå har en rettferdig fordelingsprofil?