– Jeg er egentlig veldig sosial, forklarer Sofie (18).

– Men det er vanskelig for meg å gå i butikken alene. Jeg sliter med å ta bussen alene, og jeg sliter med å snakke med fremmede.

Sliten og lei

Hun forteller om hjertebank, stamming, usikkerhet og redsel. Til slutt tok frykten overhånd.

Sofie ble så sliten og lei, og hun fikk også skyldfølelse.

Hun syntes at hun var en belastning og til bry for dem rundt seg, venner og familie, som hele tiden måtte gå foran og bane vei når hun ikke torde.

– Da jeg følte at min angst gikk utover andre, tenkte jeg at nå holder det, sier Sofie, som ikke ønsker å ha navn og bilde i avisen.

Flere unge

Rask psykisk helsehjelp (RPH) ble redningen for 18-åringen.

Behandlingen har fått henne til å forstå at en vond opplevelse med en gutt er mye av årsaken til angstproblemene som hun har strevd med.

RPH er et gratis, kommunalt lavterskeltilbud for innbyggere over 16 år.

Tjenesten gir behandling for milde til moderate former for angst, depresjon, søvnvansker og begynnende rusproblematikk.

Snittalderen for dem som henvender seg, er 35 år. Men den siste tiden har det vært en økning i antall unge som trenger hjelp.

– Klarer ikke å håndtere alt

– Det kan skyldes at tjenesten vår er blitt bedre kjent. Det kan også skyldes at det har vært mye nasjonal oppmerksomhet om psykisk helse i media, sier Mari Skjøren Velgaard.

Hun er avdelingsleder for Rask psykisk helsehjelp i Fredrikstad kommune.

– Men vi ser også nå som normalen er tilbake etter korona, at mange ungdommer ikke klarer å håndtere alt presset og stresset de opplever, påpeker Velgaard

– De føler at de må prestere hele tiden.

Forsterket av koronaen

Mange ungdommer ønsker iherdig å lykkes på alle arenaer. Skole, idrett, fritidsaktiviteter, sosiale medier, venner og utseende.

Alt skal være perfekt. Når de føler at de ikke strekker til, kommer følelsen av å være mislykket. Det kan føre til psykiske vansker.

– Det er et skyhøyt stressnivå. Mange føler på mye uro. De får panikkanfall, prestasjonsangst, søvnproblemer, forteller Mari Skjøren Velgaard.

– Veldig mange tenker mye og er bekymret hele døgnet. Noen gir opp, trekker seg unna, isolerer seg på rommet.

– Skyldes dette koronapandemien?

– Det er vanskelig å si. Men for dem som hadde tendenser til angst og depresjon før, har nok koronaen hatt en forsterkende effekt, svarer hun.

Slapp ubehaget

For noen ble også pandemien en befrielse. Når alt var stengt, kunne de senke skuldrene.

Press og stress fikk ikke like stor plass i et nedstengt samfunn. Det ble lettere å gjemme seg, og man trengte ikke å sammenligne seg med andre.

– Jeg hadde det bedre under koronaen, sier Sofie.

– Jeg var jo ikke så mye rundt omkring. Jeg slapp ubehaget i situasjonene jeg var redd for, jeg ble ikke utsatt for noe. Men da hverdagen var i gang igjen, blomstret angsten opp.

Lett tilgjengelig hjelp på skolen

Det var en lærer som mente at Sofie burde oppsøke Rask psykisk helsehjelp.

– Hun spurte meg hvordan jeg egentlig hadde det. Da svarte jeg at det ikke gikk så bra, sier 18-åringen.

Hun er elev ved Frederik II videregående. Siden i fjor har RPH hatt en kognitiv terapeut på skolen en dag i uken.

Det samme tilbudet har Glemmen videregående.

Da jeg slet med angsten, fikk jeg ikke deltatt på så mye. Jeg følte at jeg var en belastning for andre.

Sofie

Målet er at det skal være lett for elevene å ta kontakt. De slipper også mye fravær når tilbudet finnes på skolen.

– Jeg trengte noen som pushet meg. Og det pushet fikk jeg her, smiler Sofie.

Hun møter FB på kontoret til kognitiv terapeut Mona Kyvik på Frederik II.

– Hvis jeg ikke gjør noe med det jeg er redd for, mater jeg bare angsten mer. Det har jeg lært av Mona, forteller Sofie.

– Føler at de dør

Mona Kyvik er både spesialsykepleier og kognitiv terapeut. Hun har jobbet i Rask psykisk helsehjelp siden tjenesten ble opprettet i 2016.

Hver torsdag har hun Frederik II som arbeidssted.

– Det er mye angstproblematikk blant ungdommene, fastslår Kyvik.

– Mange føler at de dør når kroppen går i alarmberedskap. De begynner å svette, mister ord, husker ikke. Det er ubehagelige ting som skjer i kroppen når de kjenner på angsten.

Hun anslår at 99 prosent av dem hun hjelper, er flinke elever.

– De er gode på skolen, omsorgsfulle og gir mye av seg selv. Men de opplever et voldsomt jag og et enormt press. Det er mye stress som lander her i sofaen hos meg, sier Mona Kyvik.

Samtale, analyse og hjemmeoppgave

Listene er fulle, det er stadig elever som trenger samtaler med terapeuten.

For noen holder det å komme én gang. Andre må ha 10-12 samtaler før de får det bedre.

Det er flest jenter som kommer til samtale. De har nok høyere krav til seg selv. Og guttene har kanskje høyere terskel for å ta kontakt.

Mona Kyvik, kognitiv terapeut

Behandlingen starter med å bli kjent. Elevene deler hendelser fra hverdagen sin og forteller om det som er vanskelig.

Analyse og kartlegging av hvorfor de har det vanskelig, er viktig.

– Kognitiv terapi er ikke bare samtaler, men også det som skjer mellom samtalene, påpeker Mona Kyvik.

– Derfor får elevene hjemmeoppgaver. Det handler om at de skal tørre å utsette seg for det de frykter. Slik vil de erfare at det ikke er farlig. De avlærer alarmsystemet i kroppen.

Bryte negative tankesett

Terapeuten hjelper ungdommene med å finne teknikker og metoder for hvordan de skal klare å stå i de vanskelige situasjonene.

Vi bruker mye tid på å dempe forventningene som ungdommene har til seg selv.

Mona Kyvik, kognitiv terapeut

Negative tankemønstre skal brytes, fokuset skal rettes utover i stedet for innover. Et eksempel kan være å finne firkanter i klasserommet når man kjenner angsten komme.

Da får man oppmerksomheten bort fra den økte pulsen, svetten og raske pusten som frykten fremkaller.

– De skal lære seg hva som skjer inne i kroppen, og forstå hva som utløste reaksjonene, forklarer Mona Kyvik.

– Vi gir dem verktøy til å håndtere følelsene. Vi ser også etter hvilke ressurser ungdommen har, vi skal bedre og styrke selvfølelsen.

– Presset meg selv

Det var samtalene med Mona som fikk Sofie til å innse hvorfor hun slet med angst.

For å bearbeide frykten fikk hun i oppgave å gå i butikken og å ta bussen - helt alene.

– Jeg hadde en annen innstilling, fordi ting var falt på plass. Jeg forsto at jeg hadde vært redd for å møte ham, sier Sofie og viser til gutten som hun hadde de vonde opplevelsene med.

– Jeg presset meg selv til å eksponere meg. Jeg måtte gå i butikken, og jeg måtte ta bussen.

Sofie er nå ferdig behandlet og trenger ikke å gå til samtale mer. Hun føler seg tryggere, har det bedre.

Og det er lettere for henne å delta på flere ting med vennene.

– Jeg jobber med det jeg har vært redd for, hele tiden. Jeg tenker mye på det, for jeg orker ikke å bli dårlig igjen, forteller Sofie.

– Jeg liker fortsatt ikke å gå i butikken alene og heller ikke å ta bussen alene. Det er ubehagelig. Men jeg klarer det. Jeg tør mer.

Satser på ungdom

Rask psykisk helsehjelp har lenge hatt ungdom som satsingsområde.

Å ha kognitive terapeuter fast på de videregående skolene Frederik II og Glemmen er et ledd i dette.

Satsingen på unge var også bakgrunnen for at Helsedirektoratet ga to ekstra prosjektstillinger til RPH i fjor høst.

Det skulle styrke behandlingstilbudet som allerede fantes, fordi man antok at utfordringene ville øke med pandemien.

– Og slik ble det jo hos oss, sier avdelingsleder Mari Skjøren Velgaard med henvisning til den økte pågangen.

Mer venting for voksne

Men stillingene fra Helsedirektoratet var bare midlertidige for ett år og blir ikke videreført i like stor grad.

Rask psykisk helsehjelp fortsetter å satse på ungdom likevel.

– Det går noe utover tjenestene til voksne, som får litt lengre ventetid. Men vi synes det er viktig og riktig å prioritere de yngste, understreker Velgaard.

– For vi jobber jo både forebyggende og avhjelper tyngre tjenester på lengre sikt.