Gå til sidens hovedinnhold

Man blir valgt, mottar en høy godtgjørelse og går i hi og varmer seg med sine politiske venner

Bodahl-Johanser maler på mot hemmelighold og «oppgjør i bøttekottene»: – Siden ingen har sett noe særlig til SV siden Arild Skau gikk ut av politikken, blir SV oppfattet som et haleheng til Arbeiderpartiet. Jeg gjentar advarselen til Rødt om ikke å gå samme vei.

Spaltist Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


«Kanskje mener Bodahl-Johansen at politikken foregår først og fremst ved å rasle med sablene i avisenes spalter, men vi er mer opptatt av å få ting vedtatt i kommunens politiske organer», skriver SVs permitterte gruppeleder Silje Louise Waters, fungerende gruppeleder Helga Aakre og leder i Fredrikstad SV, Camilla S. Eidsvold i et innlegg på f-b.no og i papiravisen tirsdag 4. august 2020. Jeg oppfatter det slik at Fredrikstad SVs tre representanter sier de er mer opptatt av å forhandle bak lukkede dører enn å synliggjøre partiets politikk for offentligheten.

Alle som kan litt om politikk, vet at realitetene er at politikken gjøres opp på bakrommet. Der både undertrykkes og skjules den politiske uenigheten, skjermet for innsyn fra borgerne, velgerne og skattebetalerne. Dette er åpenbart en trend som har kommet med den nye politikerklassen. Arne Børresen, som har fulgt Fredrikstad-politikken tettere enn noen de siste 30 årene, har mange ganger sagt at «endringene i politikken kom med pengene».

Bakromspolitikken utøves i stor grad gjennom e-poster og SMS-er som offentligheten ikke får innsyn i.

Å påstå at jeg mener politikk først og fremst er å rasle med sablene i spaltene, må SV-erne gjerne gjøre. Men det er et forsøke på å sette en åpen politisk debatt i et dårlig lys, noe som er utilgivelig arrogant over for offentligheten. Det er dessuten en hersketeknikk. Vi skjønner at politikk er å gi og ta, og at det kan være særlig vanskelig når SVs og Arbeiderpartiets gruppeleder er samboere, men det er meningsløst og feigt ikke å synliggjøre sine primære politiske standpunkter. Det er ingen som skal fortelle meg at det er god SV-politikk å fjerne små industribedrifter for å la store kapitalinteresser bygge dyre leiligheter for velstående pensjonister, for å ta en aktuell sak.

Politikerne gjør det ikke i bøttekottene, men foran sine velgere. Nå legger jeg til med større alvor enn noen gang tidligere: «Demokratiet dør bak lukkede dører». (Uttrykket er fritt oversatt fra Washington Posts slagord«Democracy Dies in Darkness».) Jeg får mange henvendelser fra lesere, og forrige lørdag fikk jeg denne meldingen: «Takk for dagens artikkel. Du må aldri slutte å forklare for oss borgere og politikere hvordan alt henger sammen.» Jeg blir glad, oppmuntret og ikke minst veldig ydmyk.

Alle forsøk på å stenge velgerne ute minsker innsikten i aktuelle politiske saker, og interessen for politikk i alminnelighet. Men like fullt har jeg en uendelighet av eksempler på at forvaltningen legger lokk på informasjon publikum har krav på innsyn i. Bakromspolitikken utøves i stor grad gjennom e-poster og SMS-er som offentligheten ikke får innsyn i. Når de blir kjent, dokumenterer de forhold politikere har forsøkt å skjule. Hemmelighold er demokratiets svøpe, åpenhet og innsikt er den beste kvalitetssikringen.

Jeg skjønner ikke at ikke politikere brenner for å gå ut til velgerne med sine tanker om politiske spørsmål. Hvor er Østfolds stortingspolitikere? Hvor er Viken-politikerne – der Camilla Eidsvold er fylkesråd for kultur og mangfold med en lønn på 874.000? Hvor er lokalpolitikerne? Selv ordførere og partiledere lever bak murene. Politikerne er fanget av prosessen: Man blir valgt, mottar en høy godtgjørelse og går deretter i hi og varmer seg med sine politiske venner. Begrunnelsen er at de er «mer opptatt av å få ting vedtatt i kommunens politiske organer» enn å rasle med sablene i spaltene!

«Bodahl-Johansen, som selv har bakgrunn fra Høyre, burde holde seg for god til å anta at vi sitter som haleheng til noen», skriver SV-erne. Men siden ingen har sett noe særlig til SV siden Arild Skau gikk ut av politikken, blir SV oppfattet som et haleheng til Arbeiderpartiet. Jeg gjentar advarselen til Rødt om ikke å gå samme vei. Partiet bør føle friheten til å slå i alle retninger.

Nå trekker de tre SV-erne frem min bakgrunn fra Høyre. Faktum er dette: I 1975 ble jeg spurt av Oslo Høyres byrådsleder Hans Svelland om å bli hans byrådssekretær, men sa nei. Foran stortingsvalget i 1997, lanserte Fredrikstad Høyres leder Trond Augensen meg som partiets stortingskandidat. Jeg tok det ikke helt alvorlig, men da lokalforeninger i Nedre Glomma ville henge seg på forslaget, brukte jeg en uke av mitt liv på å vurdere om jeg ville bli politiker. Det ble jeg ikke. Men som politisk redaktør i Fredriksstad Blad skrev jeg mye om Høyre og konservativ politikk.

Det aller viktigste lærte jeg på journalistskolen, der jeg sto på skjelvende ben og ble buet ut og ned av ml-erne, nemlig å tenke kritisk i forhold til maktmenneskene. At jeg også understreker mitt nære samarbeid med Sigurd Allern faller hellere ikke i god jord hos alle.


Kommentarer til denne saken