Gå til sidens hovedinnhold

Måkene kan lære oss mye, ikke minst om å ta hensyn til andre arter

«Vi er vitne til den mye omtale globale naturkrisen, et viktig bakteppe i debatten.» De «urbane» fiskemåkene utgjør nå en stadig større del av den totale bestanden, og forekomstene nær mennesker er viktig for den rødlistede måken. De mange som gleder seg over at man også i urbane områder har muligheter til å oppleve hekkingen til fugler på nært hold, når sjelden avisspaltene.

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sommer, fri sol og varme. Pulsen skal ned i hviletakt, også i urbane strøk. Men møter med naturen, mer konkret med bekymrede måkeforeldre, kan være stressende for både mennesker og fugler. Er det noe vi må tåle, eller kan vi stenge måkene ute fra byene?

Måkene har blitt mer urbane får vi stadig høre. Ja, til dels. Men måker i tettbygde strøk er ikke noe nytt, denne urbaniseringen har allerede pågått i flere tiår, og flere arter måker har alltid kunnet hekke tett på. Den vanligste måken i byen er fiskemåken, en art som er tilpasset et liv mange ulike steder. I byer og tettsteder er bygningene våre, ikke minst dem med flate tak, fristende hekkeplasser. De fungerer som «øyer» i et krevende landskap med forstyrrelser og farer.

Fra disse «øyene» har måkene god utsikt, og herfra kan de besøke store områder rundt selve hekkeplassen på jakt etter mat. Også den langt mer marine måkearten krykkje nyter godt av menneskeskapte konstruksjoner, og trenger ikke mer enn en vinduskarm for å slå seg ned. Felles for både fiskemåka og krykkja er synkende bestander, og at de virkelig store antallene fugler knyttet til marine ressurser i fjord og hav har minket.

Samlet sett har bestanden av norske sjøfugler blitt redusert med rundt en tredjedel siden årtusenskiftet. På verdensbasis har bestanden av sjøfugler gått tilbake med hele 70 prosent siden 1950. Vi er vitne til den mye omtale globale naturkrisen, et viktig bakteppe i debatten.

De «urbane» fiskemåkene utgjør nå en stadig større del av den totale bestanden, og forekomstene nær mennesker er viktig for den rødlistede måken. En undersøkelse gjort i Bergen kommune av NINA konkluderte med at så mange som tre av fire fiskemåker der har hekkeplasser som kan karakteriseres som urbane. Den kysthekkende bestanden ble talt til å kun være rundt 150 par og ved kysten står mange hekkeholmer står tomme. Dette er i sterk kontrast til hvordan bildet var for bare noen tiår siden da fiskemåkene var den dominerende arten i dette kystlandskapet.

Les også

Måkene herjer i Fredrikstad: – De advarer mot fiender, sier fra om de finner noe spiselig

Men situasjonen er enda mer alvorlig for krykkja: antallet hekkende krykkjer i Norge har på få tiår falt med rundt 75 prosent. Matmangel i havet rammer hardt, og det synkende antallet har også ført til at det kollektive forsvaret mot flyvende farer på hekkeplasser i de klassiske fuglefjellene er mindre effektivt. Da er mer skjermede lokaliteter nært mennesker i økende grad kjærkomment. Hammerfest, Tromsø, Andenes og Lofoten: Krykkja kan du treffe på mange steder, og det er ikke uvanlig at man legger til rette for arten ved å spikre opp bordplanker der reiret kan plasseres – naturvern i praksis!

Det overveldende antallet nordmenn gleder seg over trekkfuglenes retur, og at nye generasjoner fugler sikres i noen korte sommermåneder. Men det overrasker heller ikke at avisene hver sommer fylles av historier om «aggressive og støyende måker». Vi har forståelse for at det enkelte steder ikke passer å ha hekkende måker tett innpå. Forebyggende tiltak må da gjøres i god tid før hekkesesongen som begynner i mars (krykkje) og april (fiskemåke). Tap av reir og egg resulterer ofte til at fuglene legger egg på nytt og hekkesesongen blir kraftig forlenget. Appellen er å tolerere natur, også i byrommet. De mange som gleder seg over at man også i urbane områder har muligheter til å oppleve hekkingen til fugler på nært hold, når sjelden avisspaltene.

Les også

Media må slutte å bidra til måkehets

Byer og tettsteder ligger alle i og ved natur. Byrommet er slett ikke noe lukket rom, og aller minst for arter som i verste fall kan fly flere titalls mil for å hente mat til ungene sine (krykkje). At måker i byer stort sett livnærer seg av kebab og pølser er en stor overdrivelse, selv om enkeltindividers preferanser og spesialisering varierer. Men at måker gir oss mange tjenester, som å opptre som renholder av organisk materiale, er likevel riktig.

Denne næringskilden er likevel langt fra nok til å opprettholde en økende bestand av urbane måker. I år med god tilgang på fisk er det ikke uvanlig at måker som hekker urbant serverer dette til ungene, og krykkjene henter alltid maten sin til havs. Skulle tilgangen på fisk være dårlig, gir nærliggende jordbruksområder og de mange grøntområdene i byene god tilgang til meitemark som er en viktig næringskilde for blant annet fiskemåke.

Med medias trang til konfliktfokus og overdrivelser, er det duket for sirkus når måker diskuteres. Kanskje er mange menneskers forhold til det levende livet rundt oss i endring. Kanskje skyldes en polarisert debatt mer at mennesket er blitt mer urban, enn at måkene har blitt det. Alle fugler har vitale funksjoner i naturen, og påvirker økosystem og landskap på måter vi mennesker sjelden fullt ut forstår eller har forestillingsevne til å forutse.

Å fjerne oss fra naturen, slik vi gradvis synes å gjøre, både mentalt og fysisk, er den sikre veien mot en fattigere verden, også hva økonomi og velferd angår. Måkene kan lære oss mye, ikke minst om å ta hensyn til andre arter vi deler planeten med. Lærer vi mer om dem, som hvorfor de stuper etter oss og hvordan vi kan unngå at de svirrer rundt uteserveringene, er det duket for en mer harmonisk fremtid.

Kommentarer til denne saken