Stolt av å være «dialektkæll»

På to plattformer: Magne Aasbrenns slengærsamling er tilgjengelig både som tradisjonell papirbok og som nedlastbar digitalbok. Foto: Svein Kristiansen

På to plattformer: Magne Aasbrenns slengærsamling er tilgjengelig både som tradisjonell papirbok og som nedlastbar digitalbok. Foto: Svein Kristiansen

Av

Siden 17. mars 2004 har Magne Aasbrenn (59) publisert nærmere 300 «slengerær» i Fredriksstad Blad. 250 av dem gis nå ut, både digitalt og på papir.

DEL

Les Fredriksstad Blad i en hel måned for KUN 1 kr!

Språklige skråblikk 2004–2014 er navnet på boken som Aasbrenn gir ut på Kvitveis Forlag. I tillegg kan boken lastes ned digitalt gjennom Amazon forlag.

Passer som sengelektyre

– Jeg har alltid likt å skrive på dialekt. Har til og med gitt ut en oppvekstroman på Fredrikstad-dialekt. Den heter «Banna Ben» og kom ut på Aschehoug i 1978, forteller han.

Siden starten for 11 år siden har målet med slengærspalten vært å spre kunnskap om den uglesette Østfold-dialekten, samt å finne frem til artige vinklinger på språktemaer.

Ifølge forfatteren er ikke slengærsamlingen en bok du leser i ett jafs.

– Den bør nok konsumeres i mindre porsjoner. Som kveldslektyre før søvnen inntreffer, er den perfekt, smiler han.

Mr. dialekt

Slengærspalten i Fredriksstad Blad har bidratt til at lektoren og nynorskentusiasten fra Bjørndalen er blitt en slags Mr. dialekt i vårt distrikt.

Skal Fredrikstad-dialekten forsvares lokalt og nasjonalt, er det ofte Aasbrenn som får oppgaven. Han har også mye av æren for at Fredriksstad Blad har kommet med to spesialutgaver på dialekt.

– Jeg har alltid vært stolt av dialekten min og håper at slengærspalten har bidratt til at andre også våger å heve dialektfanen høyt, sier han.

Blir stoppet på super'n

– Får du mye respons på spalten?

– Ja. Spalten er jo utstyrt med min mail og twitteradresse, og jeg får en god del skriftlige respons. Blir også ofte stoppet på min faste handlerunde av folk som har tips eller «lurær på noe».

– Noen mener du er fordomsfull overfor Oslo-folk, spesielt dem på beste vestkant?

– He-he. Jeg har fått en del kritikk for det, men det er ikke vondt ment. Jeg baret tullær litt med døm.

Noe av det beste med spalten, ifølge Aasbrenn, er at den setter ham i stand til å fange opp og følge utviklingen i språket.

– Det dukker jo stadig opp nye ord som jeg belyser og forklarer. Ett av de første «nyordene» jeg tok tak i 2004, var minnepenn. Nå er det ingen som stusser over det ordet.

Magne Aasbrenn er minst like opptatt av å spre tekstene sine digitalt som på papir. Derfor håper han at flest mulig laster ned boken til nettbrett, noe som også er billigere enn å kjøpe den fysisk over disk.

Vil fortsette

– Foreløpig har jeg bare fått trykket opp 30 papireksemplarer, men nye kan trykkes på kort varsel. Det kalles noe så fint som «print on demand».

Om få dager går spalten inn i sitt 12. år. Opphavsmannen har ingen tanker om å gi seg.

– Jeg håper ikke leserne er lei meg. Jeg har fortsatt mye på hjertet og håper å kunne skrive mange slengerær til, sier han.

Flere saker om Magne Aasbrenn: Det alle prekær om, men få tør å preke

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags