Fredrikstad og Hvaler Nei til EU ønsker omkamp om EUs tredje energipakke og ACER. Norge må ikke la seg underlegge EUs krav til energimarkedet.

Historisk sett har strømnettet i Norge hatt som mål å forsyne industri og befolkning med stabil og billig strøm. Med energiloven i 1990 gikk strøm fra å være infrastruktur til å bli en vare som selges på et marked. De siste årenes ekspansive bygging av utenlandskabler har koblet det norske markedet til et dyrere europeisk strømmarked. NordLink-kabelen til Tyskland ble åpnet i mai i år og North Sea Link til Storbritannia ble åpnet for prøvedrift i høst.

Det hevdes at kablene gir oss forsyningssikkerhet, men dette tilslører virkeligheten da vi har hatt forsyningssikkerhet siden 1993. Kablene åpner derimot for enorm fortjeneste for kraftbransjen som kan eksportere mer strøm enn vi har magasiner til å dekke.

Dagens strømkrise med høye priser er en konsekvens av dette. Bare i løpet av én uke i september eksporterte kraftselskapene strøm tilsvarende mer enn årsforbruket til 24.000 norske husholdninger. Ifølge NVE har magasinfyllingen godt under medianen i hele høst. En løsning kan være å pålegge bransjen å holde seg innenfor en viss grad av magasinfylling, men det betyr å strupe eksporten. Dette er umulig hvis vi ser på hva EØS-avtalen og energimarkedspakken pålegger medlemmene. Å begrense eksport av varer er forbudt i EØS.

Avtalens artikkel 112 åpner for at «dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den fremgangsmåte som er fastsatt i artikkel». Men det er tvilsomt om EØS-tilsynet ESA og ACER godtar at høye strømpriser er grunn god nok til å bruke artikkel 112.

I tillegg er det særlig CACM-forordningen om kapasitet og flaskehalshåndtering som innsnevrer handlingsrommet. CACM er én av fire forordninger i EUs energipakke som Stortinget vedtok i juni i år. Totalt er det åtte forordninger og alle skal innføres ordrett. CACM flytter styring av strømflyt fra nasjonalstat til region, og ACER bestemmer handlingsrommet. Den inneholder detaljerte regler som skal sikre at markedet – ikke nasjonale behov – styrer både tilgang til og flyt over kablene.

En av bestemmelsene i CACM er at minst 70 prosent av kapasiteten skal stilles til rådighet for utenlandskablene. Med de nye kablene vil 50 prosent av Norges strømproduksjon kunne overføres. Da skal Norge altså stille til rådighet 35 prosent av vår produksjon. I et normalår har vi et overskudd på 10 prosent. Muligheten for å gripe inn i CACM er begrenset til rene nødssituasjoner.

I tillegg spesifiserer samme forordning at det er reguleringsmyndigheten (RME) som avgjør om det faktisk er en slik nødssituasjon. RME kan ikke instrueres av norske myndigheter, bare av ACER.

Dagens høye priser og strømkriser er resultat av en villet politikk. Skal vi forhindre slike kriser, må vi ut av EUs energiunion og ut av ACER. For å få tilbake kontrollen med energipolitikken viser dette også hvor viktig det er å få sagt opp EØS-avtalen.