Gå til sidens hovedinnhold

Må finne ny løsning for Gressvik-brygge

Fergeprosjektet på Gressvik står i stampe. Søknaden om å sette opp servicebygget kan ikke behandles før Ragnar Karlsen sikres god nok atkomst til bedriften sin.

For abonnenter

Prosjektavdelingen i kommunen har søkt om å få slippe å lage reguleringsplan, noe som både er kostbart og tidkrevende, når de skal oppgradere brygga ved fergeleiet på Gressvik og sette opp et nytt servicebygg.

Og for kommunen haster det: Brygga skulle ha stått ferdig i sommer.

Ragnar Karlsen har klaget og krever reguleringsplan for å sikre at han fortsatt får god nok vei inn til bedriften sin, Fredrikstad Marineservice.

Nylig møtte Karlsen og hans støttespillere både ledelsen for fergeprosjektet i kommunen og saksbehandlerne i reguleringsavdelingen, på befaring.

– Diskusjonen under befaringen og testkjøringen førte til enighet om at Fredrikstad kommune ved prosjektutvikling og Fredrikstad Marineservice snakker litt mer sammen om løsning før endelig søknad sendes inn, svarer bygnings- og reguleringssjef Anna Auganes på FBs spørsmål om hva som konkret skjer videre i saken.

– Når regner du med at spørsmålet om det må utarbeides reguleringsplan, er avklart?

– Når endelig søknad sendes inn vil denne bli behandlet så snart som mulig. Saksbehandlingstiden på en slik sak er 12 uker fra komplett søknad, og tidspunkt for behandling er avhengig av innsendingstidspunktet, skriver Auganes.

Det betyr at den søknaden prosjektutvikling har sendt inn ikke behandles slik den er nå.

Løsning ikke på plass

Seniorrådgiver Ingrid Frodahl er prosjektleder for oppgraderingen av fergeleiet.

Da FB for noen uker siden spurte hvor viktig det er for kommunen å få gjennomført oppgraderingene raskt, svarte hun at det er svært viktig. Nå må de gå nye runder før søknaden blir behandlet.

– Hva er det som må på plass, og hvilke alternativer fins?

– Det er litt for tidlig å si. Vi er i gang med en prosess hvor vi går sammen etter befaringen. Jeg kan ikke forskuttere utfallet, sier hun og legger til:

– Målet er å finne en omforent løsning for brukerne av fergeleiet, altså de funksjonene vi skal ivareta, og at atkomsten til Fredrikstad Marineservice er god nok.

– Er det aktuelt å flytte bygget?

– Det er for tidlig å si. Vi er i gang med en gjennomgang med Multiconsult. Så er det litt uvisst hva som må gjøres, før vi har dukket ordentlig ned i detaljene.

Hun føler seg trygg på at de skal finne en løsning.

Karlsen har tinglyst veirett på at semitrailere skal kunne kjøre ut og inn av eiendommen hans. Også under denne befaringen ble det testet med biler som er mindre enn dette.

– Hva var resultatet av testkjøringen – er det mulig å kjøre disse bilene med den plassering bygget har til nå?

– Vi har ikke fått testkjørt med semitrailer i riktig situasjon. Men vi har fått noen indikasjoner som viser at det er grunnlag for å se på det på nytt. Nå tar vi en ny runde med Multiconsult og med Fredrikstad Marineservice, sier Ingrid Frodahl.

Dermed er det uvisst hvilken løsning som må til, for eksempel om servicebygget må bygges et annet sted på tomten, eller om det blir aktuelt å kjøpe noe av naboeiendommen fra Solid, som planlegger å bygge boliger der.

Les også

Kommunen vil sette opp nytt bygg: Ragnar frykter biler ikke kommer frem til bedriften hans

Kritiserte salg av nabotomt

Ragnar Karlsen og hans støttespillere, deriblant siviløkonom Morten Henriksen, har tidligere reagert kraftig på at kommunen solgte ut en festetomt på området til nettopp Solid før vei forholdene inn til Karlsen var avklart. De mente at kommunen kastet det gode forhandlingskortet de hadde på hånden ved å selge tomten.

Fredriksstad Blad har fått innsyn i dokumentasjonen rundt salget. Selskapet hadde en alminnelig festekontrakt og søkte eiendomsavdelingen om å få innløst tomten.

I søknaden skrev Solids advokat at de hadde kommet med innspill til arealplanen, og dersom bystyret kom til å endre formålet i området fra næring til bolig, ville selskapet legge frem forslag til reguleringsplan. Da er det hensiktsmessig å eie også denne tomten, heter det i brevet.

I et leserinnlegg i fjor skrev plan- og samfunnsutviklingssjef Espen Eggen og daværende etatssjef Gunhild Bøgseth:

«Salg av naboeiendommen fra Fredrikstad kommune er innløsning av en kontraktfestet rett som ble utløst og er gjennomført helt uavhengig av arbeidet med arealplanen.»

– Vanskelig å uttale oss samlet

På spørsmål om hva de baserte seg på, svarer Eggen at innløsningsretten lå i festeavtalen.

– Alle som har en festeavtale har rett til å innløse festekontraktene. Det er gjengs i norsk lov. Har du en festeavtale, har du rett til å kunne løse inn avtalen til markedspris.

– Innløsningsretten i tomtefesteloven gjelder for boligeiendom, og ikke for næringstomter, som dette var?

– Det er det vi har fått opplyst fra eiendomsavdelingen, sier Eggen til Fredriksstad Blad.

Han fremholder at innlegget var et tilsvar på ganske kraftige anklager mot ham selv og andre i planavdelingen. I den anledning innhentet de informasjon fra eiendomsavdelingen, sier han.

Les også

Arealplanen gir muligheter og er ingen trussel

I innlegget skriver Eggen og Bøgseth også at salget skjedde helt uavhengig av arbeidet med arealplanen.

– Søknaden om innløsning er i sin helhet begrunnet i arbeidet med arealplanen og byggeplaner?

– Salget hadde ikke noe med arealplanen å gjøre. Den er en overordnet plan om hvordan vi disponerer våre arealer. Ingen av oss har hatt noe innsyn i eller medvirket til salget, fremholder Eggen. Han legger til at salget har vært et forhold mellom eiendomsavdelingen og utbygger.

– Hva de har tillagt av vekt den ene eller andre veien, står de fritt til å gjøre, fortsetter han.

– Dette er opplysninger dere ikke har vært kjent med?

– Enhver grunneier må gjerne referere til pågående arbeid med arealplan. Dette argumentet har de brukt overfor eiendomsavdelingen, og det er en beslutning tatt av eiendomsavdelingen.

– Har du forståelse for at innbyggere forholder seg til kommunen som en enhet, og kan stusse når fins ulike opplysninger?

– Kommunen består av 6.500 medarbeidere, da kan det være vanskelig å uttale oss som en samlet enhet, sier plan- og utviklingssjefen. Han understreker flere ganger at han har ansvaret for arealplanen og prosessen rundt den, og at det utelukkende er det han har uttalt seg om.

Kommentarer til denne saken