Fredrikstad kommune har bedt Norconsult lage en skisse til plan for skolebygg i ti år fremover. Planen er levert i tre alternativer. To av alternativene innebærer nedleggelse eller sammenslåing av fire skoler.

Både bestillingen og utredningen selv gjelder i all hovedsak skolenes funksjon i skoletida. Men Fredrikstad har også et system med lokalsamfunnsutvalg som er knyttet til hver barneskolekrets. Disse skal gi besluttende organer råd om lokale tiltak som kan fremme velferd og trivsel.

Det er hevet over tvil at skolen er en helt vital del av ethvert lokalsamfunn. Dessverre er det ikke utredet hva som kan gjøres for lokalsamfunnene der skolene sluttes sammen eller forsvinner. Dette ble kraftig etterlyst på et høringsmøte for lokalsamfunnsutvalg nylig.

Det kom enda tydeligere til uttrykk på et folkemøte på Østsiden, der det er skissert en sammenslåing av skolene på Torp, Årum og Borge, uten det ringeste hensyn til hva som kan gjøres med lokalsamfunn som eventuelt mister skolen sin. Foreldre fra Borge skole gikk mann av huse for å protestere mot dette.

Men skolebyggplanen omfatter mer enn dette. Den gjelder også nybygg og rehabilitering på andre skoler, og ikke minst flytting av skolegrenser for å fange opp endringer i folketall i ulike bydeler. Den bydelen som har de dårligste skolebygningene, og har ventet lengst på fornyelse, er Begby.

Her er befolkningen jevnt økende, så skolen har en sikker fremtid. Felles skole for 1. til 10. klasse er vel etablert. Men det er trist at en så stor del av kommunens ungdom i flere tiår stues sammen i trange og dårlige rom. Så før man begynner med store omlegginger andre steder, må Begby få en ny og funksjonell skole!

En funksjonell skole er også til for lokalsamfunnet utenom skoletida. Skolebygget må ha lokaler som egner seg for og er tilgjengelige for idrett, musikk, kultur og foreningsliv. Begby har økt befolkningen raskt, og har lite tradisjonelt foreningsliv.

Desto viktigere blir skolen. Den er lokalsamfunnsbyggende.

Der det blir nye store utbyggingsområder, bør skolene bidra til å skape lokalsamfunn. Det gjelder i aller høyeste grad for Værste-området og for Nordby/Sorgenfri. Skolene må ta imot elevene fra det naturlige nabolaget, og ikke dra med seg elever som hører mer naturlig hjemme andre steder. Det er ille om et lokalsamfunn skulle miste skolen sin, og bli slått sammen med noen de ikke har annen samhørighet med.

Det kan bli tilfelle for Borge og Årum dersom de skulle bli lagt til en ny skole på Torp.

De naturlige kommunikasjonslinjene fra Borge, Skjærviken og Kjølshunn går jo inn mot Fredrikstad over Begby – som er full fra før. Skulle dette distriktet miste skolen sin, er det heller ikke grunnlag for noe eget lokalsamfunn. For Årums vedkommende er situasjonen at den delen av Borge tradisjonelt har orientert seg mot Sarpsborg.

Skulle de som bor her bli dratt mot Torp, er det betydelig fare for lokalsamfunnet. Begge disse stedene trenger egne skoler som også kan huse lokalsamfunnsaktiviteter utenom skoletid. Selvsagt koster dette penger, og det har Fredrikstad dårlig med. Staten må etter hvert gi de fattige bykommunene økonomiske vilkår som nærmer seg landsgjennomsnittet.

Men Fredrikstad må selv disponere sine midler langsiktig. Vi trenger lokalsamfunn som er så komplette som mulig, og som kan forebygge uheldig fritidspendling og bidra til en god sosial utvikling i hele kommunen. Da må vi bruke noe mindre på forbruk, og våge å satse på de anleggene som skal skape fellesskap og samhold.

Vi må holde fast på lokalsamfunnsmodellen. Hvis kommunen forandrer skolestrukturen, må den følge opp med gode ordninger for lokalsamfunnene!