Gjennom mer enn 170 år har norske kommuner styrt etter formannskapsmodellen som skiller mellom administrasjon og politisk styring. Administrasjonen skal under rådmannens (nå kommunedirektør) ledelse utrede, kvalitetssikre og ikke minst, ha det fulle ansvar på alle plan for driften av kommunen. Gjennomføre politiske vedtak besluttet i bystyret, formannskap og politiske utvalg. Modellen gir stor og viktig åpenhet for allmennheten.

Takket være blant annet fagbevegelsen i Fredrikstad, ble Jon-Ivar Nygårds stormløp for en mer lukket modell stoppet. Å kvitte seg med rådsmannsrollen ville gi plass til flere heltidspolitikere, flere sekretærer og mindre offentlighet. Dermed kunne man få stengt dagens åpenhet i overgangen fra rådmannens utredninger til politisk behandling – kort sagt, innført den parlamentariske modellen.

Nygård-modellen

Under Nygård har Fredrikstad utviklet en styringsmodell der flere partier, under Arbeiderpartiets ledelse, har sine egne informasjonskanaler til både kommunedirektør og saksbehandlere gjennom ordføreren som har egne møter med administrasjonen før formannskapsmøtene. Modellen inneholder nærkontakt med private utviklere, opprettelse av aksjeselskaper og serveringsklare vedtak til et samlet formannskap/bystyre, gjerne med vedlegg med lange utredninger.

Disse er skrevet til dels av innleide konsulenter og i en språkdrakt som flertallet i bystyret har problemer med å forstå. Et førsteklasses instrument mot bystyrerepresentanter som mangler frimodighet. Denne praksis var så viktig at selv MDG ved Skauen innførte denne hemmeligholdelsen i eget parti. Henning Aall, som blant annet har vært en sterk forsvarer for varslere, ble koblet ut fra den såkalte «posisjonens interne informasjon.»

SVs krokodilletårer

Nygård-modellen medfører mindre offentlighet og med Nygård som generalforsamling i AS-ene. Viktige beslutninger dekkes for innsyn. Derfor må Camilla Eidsvold (SV) i ettertid uttrykke bekymring for manglende offentlighet knyttet til Isegran Eiendom. Men denne bekymringen hadde hun, sammen med resten av bystyret, ikke før Fylkesmannen satte foten ned.

Modellen har passet godt for Nygård som har vist stor redsel for offentlighetens innsynsrett. Hvor blir det av de årlige 80–90 millioner kroner som betales som utbytte fra Norgesnett, og hvorfor har Norgesnett lånt 750 millioner kroner av FEAS som ikke eier penger? Hva er pengene brukt til? Takket være Camilla Eidsvolds stemmegivning i formannskapet i 2019 ble forsøket på å få en klargjøring gjennom kontrollutvalget av hva som skjuler seg bak disse overføringene, stoppet.

Prosjektet Gressvik fergeleie

Dette prosjektet har stått stille i snart to år. Som en følge av vedtaket i kommunestyret om å gjøre næringstomtene på Gressvik om til boligtomter, solgte kommunen egen tomt til Solid Eiendom uten å ta forbehold om areal som både gir et godt fergeleie og som ivaretar veiretten til Fredrikstad Marineservice.

Det har i lang tid vært klart at alle kommunalt involverte opp til kommunaldirektøren gjør sitt beste for at fergeleie blir en realitet, men for tiden er det Solid Eiendom med Værste-sjefen Trond Delbekk, styreleder i Solid, som bestemmer fremdriften. Ordfører Jon-Ivar Nygård og kommunedirektøren er tause som østers.

Fylkesmannen og lokaldemokratiet

Ett kjernepunktet i klagen til Fylkesmannen fra seks bystyrerepresentanter om behandlingen av næringstomtene på Gressvik 18. juni i år, var ordfører Jon-Ivar Nygårds skriftlige samrøre med kommunedirektøren om et «juridisk notat» skrevet av en saksbehandler i Planavdelingen (ikke jurist). Dette ble gjort fordi flere representanter i posisjonen tok advokat Helge Skaaraas sin klare utredning på alvor. Arealplanen måtte ikke ut på ny høring om Fredrikstad Marineservice fikk beholde sin egen status som næringstomt.

Som godt partimedlem og støttespiller med Nygård, og i forvissning om at budskapet ikke ble lest av de fleste kommunerepresentantene før bystyrevedtaket var unnagjort, ventet kommunedirektøren til dagen før kommunestyremøtet med sitt brev om at advokat Helge Skaaraas hadde fullstendig rett. To uker tidligere var hun på maillista til Nygård/Ottesen om det ukorrekte brevet som ordføreren brukte i formannskapet.

Hvorfor godkjente kommunedirektøren et usant brev som formelt var hennes eget brev til ordfører. Hvorfor ventet hun to uker med å opplyse bystyret om at advokat Skaaraas sin utredning var den rette? Og hvorfor sendte hun brevet bare til bystyrets gruppeledere? Var partilojaliteten viktigere enn sannheten? En anstendig ordfører og en anstendig kommunedirektør hadde begge bedt bystyret om unnskyldning.

Les også

Fylkesmannens konklusjon er at bystyret har opptrådt korrekt: Nygård mener en unnskyldning er på sin plass

Les også

Hvor ønsket er Fredrikstad Marineservice?

Viktig dokument sendes kun til gruppelederne

Fylkesmannen skriver:

«Kommunedirektøren skal påse at saker som legges frem for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk rettslig grunnlag for å treffe vedtak.

Kommunen har i klageforberedelsen uttalt at det aktuelle notatet fra kommunedirektøren datert 17.06.20 ble sendt alle bystyrets partier ved gruppeledere og at notatet ble deretter grundig omtalt i kommunedirektørens muntlige orientering til bystyret 18.06.20, kombinert med en invitasjon til å stille ytterligere oppfølgingsspørsmål om notatet. Samtlige bystyremedlemmer var derfor kjent med notatet og notatets hovedkonklusjon før selve saksbehandlingen tok til. Verken møtelederen eller 1/3 av kommunestyremedlemmene motsatte seg i dette tilfelle at det ble fattet vedtak i saken.»

Vedtak: «Lovlighetskontrollen har ikke avdekket feil ved Fredrikstad bystyres vedtak av 18.06.2020 i sak 64/20 som gjør det ugyldig. Kommunens vedtak blir stående uendret.»

Etter Fylkesmanns fortolkning ser vi at kommunedirektørens informasjonsplikt heretter må passe godt inn i Nygård-modellen. Viktige saksdokumenter kan, når det av taktiske årsaker passer ordfører/kommunedirektør, sendes ut dagen før bystyremøte, og er saken særdeles viktig, sendes den kun til gruppelederne. Øvrige folkevalgte er vel bare stemmekveg?

Mange tør ikke si ifra

Når 500 ansatte i Fredrikstad kommune mistrives og ikke tør å si ifra, viser det at styringsprosessene i kommunen ikke er ryddige. Anstendige kommuneansatte trives ikke i arbeidsmiljø der «det gode maktselskap» står for prioriteringen. Dette er ingen nyhet og påpekes blant annet av FBs Jon Jacobsen i hans omtale av av Kan Cao-prosjektet.