Kjære velger!

Om kort tid er det igjen stortingsvalg. I enda større grad enn tidligere er dette også et tydelig verdivalg – hvordan ønsker vi å ha det i Norge?

Ja – det er «vanlige folks tur», men jeg engasjerer meg i politikken fordi jeg oppriktig mener at alle er tjent med mindre ulikheter. Mindre ulikheter gir også mindre motsetningsforhold. Disse motsetningsforholdene blir dessverre ofte blåst opp til kunstige proporsjoner i politikken og dessverre aller mest i valgkamper. Som samfunn har vi alltid vært best når vi har dratt i fellesskap.

Et viktig premiss for dette er at vi får med oss alle – det handler om både å legge til rette for at de med minst KAN delta, og å sikre at de med mest SKAL delta, med de ulike forutsetningene hver enkelt har. For det viktigste for meg med politikk er å kunne løfte bunnen – ikke spisse toppen. Da må vi også tåle å ha utjevnende virkemidler – som formueskatt.

For hvilke verdier er viktige for oss? De viktigste verdiene ved det norske samfunnet måles ikke i tall eller kroner, på samme måte som skolekarakterer ikke forteller meg hvor bra mine barn er. Vi har de siste årene sett et stadig skarpere samfunn med økende søkelys på målinger og tallfesting av all verdens ytelser.

Men hva med alle de som sitter med fantastiske kvaliteter som vanskelig lar seg måle – eller enda verre – som det er uinteressant å måle. En stadig økende privatisering av velferdstilbud har skapt en stoppeklokkeomsorg som hverken gagner brukerne eller de som søker seg til slikt arbeid. Varme hender og hjerter lar seg ikke måle, men har en enorm verdi for samfunnet vårt.

Fellesskapet må levere de tjenestene som felleskapet har et ansvar for. Å la private aktører levere disse tjenestene med sitt jag etter profitt fører unektelig til materielle verdier for dem, men på bekostning av andre verdier for brukerne eller villkår for de ansatte innenfor de samme tjenestene. Å kamuflere dette innunder valgfrihet stemmer kun for de mest ressurssterke og forsterker kun en økende ulikhet, det være seg helse, utdanning eller andre oppgaver som sorterer innunder det norske velferdssamfunnet.

Vi liker å tro vi er et raust og tolerant samfunn. Men enkelte pisker også opp motsetningsforholdet mot annerledesheten, om det så er flyktninger, homofile, religiøse grupper eller andre. Kanskje vi kan rause nok til å akseptere at annerledeshet heller ikke må måles; Det må ikke nødvendigvis være bedre eller dårligere enn noe annet, det kan også rett og slett bare være annerledes.For vi har plass til både-og, ikke bare enten-eller.

Stem for et varmere samfunn. Stem for et samfunn med mindre ulikheter. Stem for et samfunn hvor alle blir inkludert og gitt de samme mulighetene. Stem Arbeiderpartiet.

Godt valg!