Livet lever (i hvert fall) på Hvaler

Bonde og dyreelsker Hans H. Utgård i sitt rette element. Her følger han med på et yrende  liv blant fugler, fisk og orm i tillegg til husdyrene.

Bonde og dyreelsker Hans H. Utgård i sitt rette element. Her følger han med på et yrende liv blant fugler, fisk og orm i tillegg til husdyrene. Foto:

Av

Hans H. Utgård forteller om livet som går sin gang på og rundt gården. Et stort utvalg av ville dyr lever og formerer seg i bondens nærmiljø – og holder dystre miljønyheter på avstand.

DEL

Meninger

Mens mediene melder om «Død Oslofjord» og folket bekymrer seg syke av varslet insektdød og kommende katastrofer, går livet sin gang her på Utgård på Hvaler.

Fuglelivet er livlig. Stæren hadde sine unger på vingene i god tid før morellsesongen. I fjøset svirrer et snes låvesvaler ut og inn av fjøset, snart i gang med kull nummer to. Tårnseilerne skvirrer gjennom kveldslufta, høyt på himmelen. Jeg talte nesten 20 i samme familie. De kommer hvert år til samme hushjørner på kårhuset. Linerlene sitter på ryggene eller følger sauene tett og snapper fluer, som om de var oksehakkere på Afrikas stepper.

Låvesvale fotografert på gården. Et snes av disse fuglene svirrer inn og ut av fjøset, forteller bonden.

Låvesvale fotografert på gården. Et snes av disse fuglene svirrer inn og ut av fjøset, forteller bonden. Foto:

Blant et utall småfugler av alle slag som sveiper over jordene, kjennes lett stillitsens fargeprakt. Den jobber seg systematisk gjennom avblomstrede tistler. En enslig gjøk har stilnet av, men tre nøtteskriker i hagen har funnet morelltreet og konkurrerer med ringduene i å lage leven.

Mye lyd lager også grågåsa og hvitkinngåsa som vi kan våkne av hver morgen, og som fyller engene frem til dagen før jakta begynner. Da sjekker de kalenderen og drar i samlet flokk sørover.

I skumringen i går kunne jeg følge natteravnens vinglete flukt under asketrærne. Den opptrer ofte sammen med flaggermusene på stillesommerkvelder.

Tar jeg en liten tur ned til vannet, ser jeg ternekolonien som snart tar turen sørover, mens gravendene er mystisk forsiktige etter vårens kurtise. På sjøen er det uvanlig mange ærfuglunger å se i år. Inne på grunna står hegra og speider etter småfisk.

I bekken har jeg nå fanget små glassål, etter flere magre år, og sjøørreten stikker og gjemmer seg i bekkerøra sammen med stingsilda, hvis du kommer for nær.

Utgård fortalte i 2015 om buormen som hadde slått seg til på gården. Den koste seg ved sauefjøset, og fant tydeligvis ut at dette var et godt sted å være.

Utgård fortalte i 2015 om buormen som hadde slått seg til på gården. Den koste seg ved sauefjøset, og fant tydeligvis ut at dette var et godt sted å være. Foto:

Jeg kan ikke røre halmtralla ennå, for der klekkes årlig flere kull med buorm. De store hunnormene kommer tilbake hvert år for å legge egg, der de vet ungene har nok å spise. Også slettsnok har jeg sett i møkkahaugen. Kanskje er det de hundrevis av de store hvite larvene til nesehornbilla; Norges største bille, som de fråtser i.

Fuglene holder kontroll på insektene. Det er ikke få kilo fuglemøkk på fjøsgulvet, som en gang var insekter. Likevel flagrer det av alle slags sommerfugler og aldri har jeg vel sett flere humler og villbier enn i år.

Rugda trekker kurrende over hustaket i det jeg går inn for kvelden, og tenker at alt er såre vel, bortsett fra rådyra som raider hagen, så snart jeg lukker døra bak meg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags