Skriver om sin voldelige far

God respons: Det er mange som vil snakke med Ivo de Figueiredo om hans nyeste bok, et slektsdrama og en familiefortelling.Foto: Thomas H. Arntsen

God respons: Det er mange som vil snakke med Ivo de Figueiredo om hans nyeste bok, et slektsdrama og en familiefortelling.Foto: Thomas H. Arntsen

Artikkelen er over 3 år gammel

– Ingenting blir borte, alt må bæres, sier Ivo de Figueiredo (50) om sin siste bok, «En fremmed ved mitt bord». Det er en familiefortelling om en far som ikke var en god far. Sønnen måtte verden rundt før han snakket med faren igjen.

DEL

Han sto foran speilet og så en 45 år gammel mann med indisk utseende som var blitt eldre, litt rundere rundt magen, med gråstenk i håret og som manglet noen svar. Mest om faren, og hvorfor han ble som han ble, og oppførte seg som han gjorde.

– Men hvordan startet det?

– Det var midtlivskrisa som traff meg. Den førte meg ut på en reise med vanskelige minner i den ene enden av skalaen, til overraskende innsikter i den andre. Arbeidet har vært en terapeutisk prosess, som til slutt ble litteratur. Jeg er jo historiker, og i vår familie finnes det en gruve full av minner. Derfor er dette blitt litterær sakprosa. Jeg har ikke skrevet en roman, forklarer de Figueiredo.

Les også: Zwarts Køber-musikal er klar som konsertversjon

Startet i fotsporene

Ivo startet jakten på svarene, men startet ikke hos faren som hadde bosatt seg på spanskekysten. Han startet i farens fotspor.

Det tok ham til den portugisiske kolonien Goa i India og til den britiske delen av Øst-Afrika. Men også til Boston og USA.

– Jeg var ikke klar til å møte faren min ennå, så jeg startet med å skaffe meg masse dokumentasjon. I vår familie er det ikke noe som skal kastes, så jeg satt raskt med en diger bunke brev. For å svare på hvem faren min er, måtte jeg starte med Vasco da Gamas ankomst til India i 1490-årene. Men i min egen familiehistorie går jeg inn der oldefaren min, Aleixo, emigrerte fra Goa på 1890-tallet. Under denne jakten på faren min, skjønte jeg etterhvert at jeg også lette etter meg selv.

– Fra det første besøket hos tantene mine i USA, gikk veien til Øst-Afrika, blant annet med machete i jungelen på Pemba, på leting etter oldemors grav. Og jeg fant husene der faren min hadde bodd. Smått om senn dro jeg så ned til faren min, men gjensynet ble ikke som ventet, for å si det mildt.

Les også: Anmeldelse av Monica Isakstuens nye roman: Aktuell og nødvendig

Hans fortelling

De Figueiredo slipper leserne over dørstokken i familien der de får være med å dele noen av farens raseriutbrudd.

Ivo de Figueiredo

Historiker og forfatter.

Vant Bragepris i 2002, og er senere kjent for biografien om Henrik Ibsen (2006/07)og Købersaken (2010).

For mannen var dominerende, voldsom og stilte noen urimelige krav på dem rundt seg. Han og kona ble skilt da Ivo var ti år.

– På mange måter var han en suksess i Norge. Han hadde en god jobb i oljeindustrien. Men overgangen fra livet i koloniene ble tøff for ham, og han kom bort fra familien – som betydde alt.

– Jeg må understreke at denne boka er min fortelling, fra mitt ståsted.

– Det er neppe sikkert du får de samme svarene fra mine brødre og mor. Det er faren min og jeg som er den røde tråden i boka, men gjennom faren min har jeg villet beskrive en større familie, ja, et helt folk, som ble hjemløse og spredt etter koloniveldets sammenbrudd.

Les også: «Tysteren» solgt til Polen

Familien viktig

– Familien er viktig i vår slekt. Den er på en måte hjemlandet. Og familien har holdt sammen på tvers av kontinenter og verdenshav gjennom brev, bilder, smalfilmer og lydopptak som ble sendt over verdenshavene gjennom tiår.

– Nå har jeg tanter som skyper og bruker Facebook flittig. Og med dagens lave flypriser er det enklere å samle hele slekta. De var ni søsken, sju lever fortsatt, så det betyr mye folk på familietreffene, forklarer forfatteren.

Hektisk uke

Han har brukt mye av uka på media, og vært på tv i Brenner og bøkene og God Morgen Norge.

Torsdag kveld var han i bokbad med Erik Fosnes Hansen i Haugesund. Avtaleboka er ganske godt stappet, men vi fikk audiens fredag.

Han kommer til Fredrikstad og Litteraturhuset 31. oktober, og jada, han savner byen og villaen på Apenesfjellet litt siden 2011. Det ble 14 år i vår by, fra 1997 til 2011 med byhistorie på dagsplanen.

– Men Oslo er fint det også. Vi trives godt her inne, og jeg kom til hovedstaden første gang som 19-åring, forklarer han etter 14 år i vår by. Og han har venner og kolleger her nede han ser med jevne mellomrom.

Det er en stund siden han vokste opp i Bamble.

Artikkeltags