Gå til sidens hovedinnhold

Lindas lange takkeliste: Bittelitt ris, men aller mest ros

«Når uhellet først skulle være ute, så kunne det ikke skjedd på en bedre plass. Jeg visste det var en grunn til at jeg skulle flytte hit fra Oslo for tre og et halvt år siden..»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den 1. juli i år var jeg ordentlig uheldig og tråkket ned i to smale og dype hull på plenen på Vispen badeplass. Det resulterte i en ødelagt venstre ankel med flere brudd og en knusningsskade. Mens jeg lå på plenen og et par ganger hylte grunnet smerter, observerte jeg flere som passerte forbi ikke langt unna. De kan ikke ha unngått å høre meg, men ingen kom bort for å se til meg.

Heldigvis klarte jeg å roe meg fort ned, jeg fikk lett tak i mobilen og ringt 113. Og fra jeg tok den telefonen og frem til i dag må jeg si at jeg har fått fantastisk hjelp og oppfølging. Ja, sånn rent bortsett fra oppfølging og bistand fra fysioen på sykehuset da. Den må jeg innrømme at jeg kjenner kunne vært mye bedre.

Men på tide å komme frem til takkelista. Så tusen, tusen takk til følgende:

● Damen på 113 som tok imot telefonen fra meg og fikk dirigert ambulansen til rett plass.

● De to veldig hyggelig ambulansearbeiderne som kom raskt til, fikk pumpet meg full av smertestillende, fikk meg inn i ambulansen og raskt av gårde til sykehuset.

● De som møtte meg i mottaket på sykehuset, og han som raskt og profesjonelt fikk rettet ut og midlertidig gipset ankelen min.

● Sykepleiere, hjelpepleiere og leger/kirurger som fulgte meg opp frem til operasjon, med god info, smertestillende og all annen bistand.

● De på kjøkkenet som vartet opp med god og innbydende mat, til tross for at det er mye jeg dessverre ikke tåler grunnet sykdom.

● Kirurgen som opererte meg 8. juli. Helsepersonell som har sett røntgenbilder i etterkant har sagt at det er noe av det beste arbeidet de har sett noen gang utført av en ortopedisk kirurg.

● Den medfølende taxisjåføren som bisto meg når jeg reiste hjem 10. juli spesielt, men også alle de andre taxisjåførene som har måttet kjøre meg både hit og dit.

● Hjemmesykepleien og Fasvo som var raskt på plass med praktisk bistand og hjelpemidler.

● Herlige Kine som bisto meg med vaskehjelp.

● Den meget faglig dyktige fysioterapeuten fra kommunen som bisto meg med trappe- og krykketrening.

● Mine kjære naboer som så til meg med jevne mellomrom og som stadig vekk spurte om de kunne hjelpe til med noe.

● Joachim kjørelærer som tilbød seg å plukke meg opp rett utenfor inngangsdøra mi, slik at jeg kunne fortsette kjøreopplæringen med automatgir så fort jeg var ferdig med de sterke smertestillende tablettene.

● Medisinstudenten som fjernet stingene noen uker etter operasjonen.

● Den morsomme legen som fjernet gipsen seks uker etter operasjonen.

● Faglig dyktig og motiverende Peter fysioterapeut som bistår meg med opptrening.

●Den hyggelig legen som i dag 23. oktober fjernet to skruer slik at jeg endelig kan bevege ankelen mer normalt.

● Og alle dere andre.

En stor takk også til mammaen min som bor helt oppe på Eidsvoll, men som allikevel reiste nedover flere ganger. Tusen takk for handling av de litt sære tingene, pakking av bag, besøk, og hverdagslige oppgavene som plutselig ble litt mer kronglete.

Når uhellet først skulle være ute, så kunne det ikke skjedd på en bedre plass. Jeg visste det var en grunn til at jeg skulle flytte hit fra Oslo for tre og et halvt år siden.

Les også

– Takk til alle «englene» vi har møtt på underveis

Les også

Kreftsyke Arild (70) lovpriser sykehuset på Kalnes – her takker han helseminister Høie

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.