Russetiden gikk for fort

Som vandreruss måtte vi ty til rutebussen, men det gjør ikke noe med gode venner. Fra ventre Andrine Augustin, Mathilde Halstensen og Karoline Dahlstrøm.

Som vandreruss måtte vi ty til rutebussen, men det gjør ikke noe med gode venner. Fra ventre Andrine Augustin, Mathilde Halstensen og Karoline Dahlstrøm. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

De øyeblikkene da vi bare danset, sang og ikke hadde en eneste bekymring, kommer jeg til å savne mest.

DEL

Kommentar

Forventningene mine til russetiden var høye. Jeg gledet meg til å rulle, ta russeknuter, drikke i ukedagene, feste hver helg, dra på landstreff og bli kjent med masse nye mennesker.

Fredriksten var startskuddet på russetiden, og jeg tror jeg aldri har vært mer lykkelig enn de to dagene jeg tilbrakte på Fredriksten festning. Det var mange kjente, og alle kom med samme innstilling: Ha det dritgøy.

Kjente artister spilte på hovedscenen, og jeg må innrømme at jeg fikk en tåre i øyekroken da 8.000 russ samlet seg og kunne hvert eneste ord av låtene til Erik og Kriss.

Samholdet til jentegjengen min i russetiden har aldri vært sterkere. Vi holder på med mye forskjellig, og har ikke mulighet til å være så mye sammen. Det å kunne ha det gøy med vennene mine så ofte var lykkepille i seg selv.

Dra på tur med 14 jenter er ikke like lett, men utrolig nok kom vi oss overalt. Ikke helt på skinner selvfølgelig. Vi måtte blant annet bytte hotellrom tre ganger i Lillehammer før vi var fornøyde, toget både frem og tilbake var forsinket, og hver gang vi skulle telle opp hvor mange vi var, manglet vi alltid to eller tre.

Siste dagen på treff rakk vi ikke bussen til hotellet, og måtte sitte på en 26 år gammel råner. Takk råner!

Det er vanskelig å velge favorittøyeblikket mitt fra russetiden, men det er mye jeg kommer til å huske lenge. Blant annet da Vegard Harm kom ut på scenen, og satt på Hanna Montanas gamle hit «Best of Both World», allsang på DDE-konsert, rulling med vanen til bestevennene mine og gå i russetoget. Det jeg er helt sikker på, er at favorittøyeblikkene er alle gangene da vi bare danset, sang og ikke hadde en eneste bekymring. Det kommer jeg til å savne mest.

Sykdom er umulig å komme seg unna. Jeg vet ikke om noen som ikke ble syke. Jeg fikk bronkitt etter første uken, og var syk helt til 18. mai. Så syk ble jeg, at jeg måtte ligge inne 1. mai. Ingenting skulle stoppe meg fra å dra på russetreff. Ibux og Paracet fungerte bra helt til klokken passerte tre. Unnskyld, Andrine (som jeg delte rom med), for at jeg holdt deg våken hele natten med hosting og snørr.

Russetiden gikk fort. Russetiden gikk så fort at jeg ikke rakk å ta en eneste russeknute. Det er trist at den er over, men det er greit. Nå har jeg muligheten til å bli frisk, og jeg slipper å holde venner og familie våken hele natten med hoste. Det er en gjeng med slitne ungdommer som møter opp på eksamen neste uke, men for en gjeng.

Jeg har hatt en sinnssykt fin russetid! Dere som er russ neste år kan glede dere allerede. Dere er så heldige!

Takk for gode venner som har passet på meg (dere er nok glad for at jeg passet på dere også). Uten dere hadde ikke russetiden vært så bra. Spesielt stor takk til «Squadn» min: Andy, Abby, Siri, Hauken, Emma og Karro. For noen jenter!

Mamma du kan endelig puste igjen, og ikke bekymre deg. Mobilregningen blir nok billigere.

Nå slipper du å ringe og sende meldinger hele tiden. Pappa du slipper å sette deg i bilen tre på natten for å hente meg.

Artikkeltags