Gå til sidens hovedinnhold

Læreren i minneord: – Takk, Lejla, for alt jeg har lært av deg!

«I brevet ga Lejla uttrykk for hva som var hennes mål i livet: Å gi alle barn i verden et godt liv som hun selv hadde.»

Minneord

Lejla var en av de 69 mennesker som ble drept på Utøya. Hun var elev ett år på Frederik II vgs. fra høsten 2010 til 22.07.2011. Jeg var klassestyrer og norsklærer for Lejla.

Hun var en modig elev. Hun hatet mobbing og rasisme. Hun var omtenksom og viste omsorg for sine medelever. Selvsagt var hun klassens tillitselev.

Hun var snill, og smilet hennes lå alltid på lur. Hun kom som en vind inn i klasserommet. Hvis noen medelever hadde det vanskelig, var hun der for å hjelpe.

Da hun fikk vitnemålet sitt i juni 2011, sa hun til meg: «Til høsten Inger, skal du se ei jente med bedre karakterer. Jeg skal ta meg sammen for å forbedre karakterene mine».

Lejla ønsket i fremtiden å studere statsvitenskap. Hun var svært interessert i politikk, og hun var leder for AUF i Fredrikstad. Hun hadde allerede deltatt på flere kurs i regi av AUF sentralt.

Allerede i oktober 2010 skrev elevene et brev til seg selv om hva de ønsket å gjøre i løpet av det første året på Frederik II, og hva de ønsket å gjøre i fremtiden. Disse brevene ble lagt i en kasse.

Høsten 2011 kom. Hvem skulle lese og ta vare på brevet til Lejla?

Klassen bestemte at det måtte bli moren hennes Elfet Selaci som skulle få brevet. Hun ble så glad over brevet, for i brevet ga Lejla uttrykk for hva som var hennes mål i livet: Å gi alle barn i verden et godt liv som hun selv hadde. Hun ville spesielt hjelpe foreldreløse barn. Dette målet i brevet har vi prøvd å realisere.

Elfet kom til meg og lurte på å reise et fond til minne om Lejla. Vi undersøkte muligheter for å realisere Lejlas ønske om å hjelpe foreldreløse barn.

Så falt ønsket om dette sammen med arbeidet til SOS barnebyer. Vi fikk kontakt med Unni Skatdalen i SOS barnebyer i Fredrikstad, og fondet ble opprettet. Det beste er at SOS barnebyer i Fredrikstad har fått tildelt barnebyen i Pristina i Kosovo. Familien til Lejla er fra Kosovo så det ble veldig riktig at pengene til Lejlas fond går hit.

Vi bestemte oss for å holde en konsert på 18-årsdagen til Lejla for å samle inn penger til fondet. Vi fikk inn 80.000 kroner. Da forsto jeg hvor stor kontaktflate Lejla hadde. Titalls venner sto opp og deltok på konserten. Det ble vist en film om Lejlas liv, og da fikk jeg for første gang se Lejla som femåring holde talen sin. Den kan jeg anbefale alle å se. Jeg ble så rørt, og min interesse for å være med å virkeliggjøre Lejlas ønske om å hjelpe foreldreløse barn våknet enda mer.

Sommeren 2012 dro faren hennes Bajrush Selaci, moren hennes Elfet Selaci, Wenche Mortensen som den gang var lærer på Frederik II og jeg til barnebyen i Pristina med pengene fra konserten. Vi ble mottatt i barnebyen i Pristina med TV- og radio- journalister fra Pristina.

Brevet til Lejla fra høsten 2010 henger nå som en plakett på veggen ved inngangsdøren til barnebyen. Det henger der fortsatt.

Lejla kom fra en trygg og god familie. Jeg har lært dem å kjenne nå i ti år. Elfet og Bajrush kom til Norge i 1993. De har måttet kjempe seg vei for å få opphold i Norge.

Her kan du se FBs minidokumentar «Livet etter Lejla».

Lejla ble født da familien bodde i kirkeasyl i Tromsø i 1994. Likevel hadde Leila lært viktigheten av ha det godt som barn, som hun skrev i brevet: «Jeg vil at alle barn skal ha det like godt som meg».

Hun hadde håp for en rettferdig verden. Da hun ble skutt på Utøya av en terrorist som hatet det multikulturelle Norge, var hun på Utøya blant annet for å være med å lage en mer rettferdig verden.

Jeg har lært mye om AUF og hvor viktig deres kamp for en bedre verden er. Men at unge AUF-ere måtte bøte med livet på Utøya i kampen for dette er så tragisk, så grusomt.

Fred over Lejlas minne og takk Lejla for alt jeg har lært av deg: Medmenneskelighet og viktigheten av rettferdighet.

Les også

Sofie (27) mistet sin sjelevenn på Utøya: – Det siste jeg sa til Lejla var «jeg elsker deg»

Kommentarer til denne saken