Vil drive gård sammen med deg

SKAL DYRKE I FELLESSKAP: Åsne Kostveit, Karianne Hjørnerød Nes, Bård Johansen, Inge Stene Nes og Olle Hallgren blir garantert en sentral del av andelslandbruket på Rolvsøy. I første omgang satser de på å få med seg rundt 35 andre.

SKAL DYRKE I FELLESSKAP: Åsne Kostveit, Karianne Hjørnerød Nes, Bård Johansen, Inge Stene Nes og Olle Hallgren blir garantert en sentral del av andelslandbruket på Rolvsøy. I første omgang satser de på å få med seg rundt 35 andre.

Artikkelen er over 5 år gammel

Har du en drøm om å dyrke egen mat, men ingen planer om å være heltidsbonde for deg selv? Denne gjengen planlegger nå å innlemme forbrukerne i fylkets første økologiske andelslandbruk.

DEL

– Det er jo egentlig litt sprøtt å planlegge dette 20 minutter unna Nordby kjøpesenter, men vi tror at flere og flere er opptatt av kortreist mat, vil vite nøyaktig hva som har skjedd med maten og har lyst til å ta del i bondens liv, sier Karianne Hjørnerød Nes på Nes gård.

Allmennheten inn på gården

Noen stenkast unna Østfoldhallen, rett ved industriområdet på Nes i Rolvsøy, jobber hun, mannen Inge Stene Nes, Åsne Kostveit, Olle Hallgren og Bård Johansen  med følgende idé:

Invitere «allmennheten» inn i gårdsdriften i form av andelseiere.

SAMLING I FELLESSTUA: Bård Johansen, Inge Stene Nes, Karianne Hjørnevik Nes, Olle Hallgren og Åsne Kostveit legger slagplaner for det fremtidige andelsbruket i det tidligere grisefjøset på gården. Foto: Marianne Holøien

Det hele går rett og slett ut på at man skyter inn en økonomisk andel i gårdsbruket, som på andre andelsbruk ofte ligger mellom 2.000 og 4.000 kroner i året. Man legger også ned noe dugnad, er med på fellesskapsarrangementer og er selv med på å bestemme hva som skal dyrkes og hvilke arrangementer som skal skje. Tilbake får man sin andel av det som blir dyrket.

LES OGSÅ: Må importere økologisk

– Lønnsomt i småskala

– Nå går det jo mot større og større enheter for å øke effektiviteten. Andelsbruk er en driftsform som gjør at man fortsatt kan drive i småskala og drive lønnsomt, Dette er en driftsform som er blitt ganske vanlig i Nederland og Danmark, sier Hjørnevik Nes.

I Norge finnes det 15 slike andelsbruk nå. Nes gård blir fylkets første.

– Det blir et fellesskap med dugnader, høstfester, slåttonn – man møtes for å jobbe sammen og det blir noe sosialt ut av det, sier Hjørnerød Nes.

Økologisk

På Nes gård driver hun og ektemannen i dag med saueproduksjon, poteter og egg i tillegg til korn. Et bakeri har også kommet til underveis. Korn blir ikke en del av andelslandbruket.

LES OGSÅ: Økologisk festival for første gang

Det er mange år siden ekteparet la om til økologisk drift, og de har i flere år hatt tanker om andelsdrift.

– Vi har hele tiden visst at vi vil, men det har vært en lang prosess. Da Inge var i Danmark for ti år siden for å se på det, var det fremdeles en litt fremmed tankegang. Og så har vi jo fått masse barn underveis. Det er først nå vi har tid til å tenke. Og nå er vi klare, sier Hjørnerød Nes.

– Jeg tror å drive småskalaproduksjon er å drive sunnere. Det er jo veldig mye medisinbruk i storproduksjonen for å få den til, og så får man deretter meldinger som antibiotikaresistente bakterier i kylling, sier ektemannen Stene Nes.

EGET BAKERI: Bakeriet Andre Boller er et selvutnevnt trestjernersbakeri til eget bruk,  og Inge Stene Nes  lover at det er en fantastisk følelse å kunne bake brød av eget korn. Foto: Marianne Holøien

40 andelseiere

Nå er forberedelsene i god gang. På gården er et tidligere grisehus blitt restaurert for å gjøre nytten som forsamlingslokale for de fremtidige andelseierne i to etasjer. I andre etasje, opplæringslåven, planlegges det i tillegg kursvirksomhet.

Dessuten har de fått med seg Kostveit, Hallgren og Johansen i en liten kjernegruppe for å få prosjektet i gang, en gruppe som de snart håper å kunne utvide til flere – gjerne også med en gartner – etter et informasjonsmøte i slutten av februar. Deretter ser ekteparet for seg rundt 40 andelseiere, som så skal være med på å bestemme veien videre.

LES OGSÅ: Slik gir du huden økologisk pleie

– Folk skal ikke komme til et ferdig konsept, understreker Hjørnevik Nes, som opplyser at økonomien i prosjektet skal være gjennomsiktig, slik at andelseierne til enhver tid vet hva det koster å produsere maten og kan være med på å ta økonomiske beslutninger. Andelseierne skal også være med på å bestemme hva bonden skal produsere.

Tar en risiko

– Innen rimelighetens grenser, selvfølgelig. Sukker, for eksempel, er jo uaktuelt å produsere her oppe, sier hun.

Å bli andelseier innebærer for øvrig også at man tar den samme risikoen som bonden tar, dog i mindre skala: Risikoen for et dårlig avlingsår.

– Hvis man kjøper seg inn, blir man en del av driftsgruppa – og får dermed en andel av retten til avling. Men man tar også en del av risikoen ved det å være bonde. Får man tørke et år, kan det være at avlingen blir dårlig. Men så får man kanskje tilbake det dobbelte for den samme andelen året etter.

FÅR NYE KOLLEGER: Nes gård har sauer på tredje året nå. Går alt etter planen, er de snart omgitt av langt flere mennesker enn i dag. Foto: Marianne Holøien

– Dette føles riktig

Åsne Kostveit og Hallgren sier at de bare har ventet på at noe slikt skulle dukke opp i distriktet. Til alt hell bor de selv i sykkelavstand fra gården, som ligger inntil Glommastien.

LES OGSÅ: Bruker millioner på Glommastien

– Det å være med på å dyrke sin egen mat, se hvor maten kommer fra, vite at den er giftfri og forplikte seg til å være med på prosessen på denne måten, føles veldig riktig. Og jeg synes det er en viktig ting at et sosialt fellesskap kan samle seg rundt noe slikt, sier Kostveit.

– Det er jo nærmest en integrering av den grønne bølgen som var tidligere, som ikke lenger er en bølge men noe som er mer integrert i samfunnet, sier Hallgren.

Hvis det fremtidige styret går inn for det, kan det bli fellesskapsavlinger på Nes gård allerede til sommeren.

FRA VIDEOARKIVET: Under kan du se lamming på Haugsten gård

Artikkeltags