Siden Senterpartiet gikk inn i regjering har det vært en historisk satsing på forsvar, politi, beredskapslagring og matproduksjon. Dette er politikk vi har vært opptatt av i lang tid, men Russlands krigføring viser et skifte i norsk og europeisk beredskapspolitikk, og understreker behovet for å sikre vår totale beredskapsevne i fredstid.

Verdens matproduksjon er stadig mer geografisk konsentrert og matprisene internasjonalt stiger kraftig. Vi har krig i Europas kornkammer. Samtidig fører tørke og flom i mange viktige jordbruksland til knapphet og eksportbegrensninger. Sammen med pandemiens innvirkninger på frakt av matvarer bidrar endringer i verdens kornproduksjon til at det settes spørsmålstegn ved robustheten til det globale matsystemet.

Matproduksjon er avgjørende for norsk beredskap. Norge har i dag en selvforsyningsgrad på rundt 40 prosent. Statens viktigste oppgave er å sikre befolkningen mat – også i krisetider. Sikkerheten for at våre innbyggere har norsk kvalitetsmat på bordet avhenger av at bonden får økonomisk trygghet. Derfor er årets jordbruksoppgjør så viktig for å sikre rekruttering og å styrke matproduksjon og å øke selvforsyningsgraden.

Jordbruksavtalen er også en viktig del av næringspolitikken i distriktene og bidrar til sysselsetting i hele landet. Norsk landbruk og matindustri er vår største landbaserte verdikjede. Økonomisk sikkerhet for produksjon gir også en trygghet for å investere i Norge. Landbruket er med på å stabilisere og sikre norsk økonomi.

Også våre naboland tar grep for å sikre matberedskapen. Finland har en selvforsyning på 80 prosent og har store beredskapslager av mat for kriser. Etter mangel av såkorn foran årets sesong har finske myndigheter besluttet å bruke av sitt beredskapslager for korn. Landets jordbruksstøtte er med på opprettholde det desentraliserte jordbruket i Finland som sikrer bosetting og effektivt næringsliv i landets kommuner.

I motsetning til Finland har Sveriges kornlagre blitt redusert over tid. Sverige bygde ned sine 200 beredskapslagre på 90-tallet og må dermed tenke nytt. Nå har Livsmedelverket, Jordbruksverket og næringslivet gått sammen for å sikre matforsyning tilfelle krise. Initiativet skal være en del myndighetenes oppdrag for å sikre sivil beredskap, hvor samarbeid med bedrifter og bransjeorganisasjoner spiller en viktig rolle.

I 2003 kuttet også Norge ut beredskapslagringen av korn. I statsbudsjett for 2014 la Senterpartiet inn penger til beredskapslagring av matkorn. Da regjeringen Solberg tok over i oktober 2013, var midlene tatt ut av budsjettet. Nå har landbruksminister Sandra Borch sendt bestilling til Landbruksdirektoratet for å utrede beredskapslagring av matkorn i Norge. For denne regjeringen er det ikke et spørsmål om vi skal ha beredskapslagring av korn, men hvordan dette skal organiseres.

Tiltakene for å sikre norsk og europeisk beredskap understreker et sikkerhetspolitisk bilde i endring. Senterpartiet vil jobbe videre med å tilpasse landbruket til det politiske situasjonsbildet hvor globalismen er i ferd med å miste fotfeste og til fremtidens behov.