Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
De siste tjue årene har det vært en tredobling i antall barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt i Norge. De siste fem årene har andelen barn som lever i fattige familier i Fredrikstad økt fra 13 til 18 prosent, hvilket tilsvarer 2700 barn. Fattigdommen blant barn er nå høyere, og vokser raskere enn fattigdom blant voksne.
- LES OGSÅ: Nesten 111.000 barn vokser opp i fattige familier: Fredrikstad blant byene hvor det har økt mest
De som er fattige i Norge er alt fra naboen din, en kollega, eller klassevennene til barna dine. Det kan være studenten, renholderen, den rusavhengige, politikeren, onkelen din, eller alenemoren på butikken. Noen har innvandrerbakgrunn, men slett ikke alle. Felles for mange er at de er gode på å skjule det. Både barn og voksne.
Ikke alle disse barna har det vanskelig. Noen klarer seg fint. Men for mange er det problematisk, og vi antar det er store mørketall i tillegg. Det å føle seg utenfor på grunn av for dårlige klær, mangel på bursdagsgaver og lignende, er en realitet som ikke nødvendigvis handler om omsorgssvikt. For noen barn starter livet i motbakke, med dårligere odds enn flertallet i Norge, fordi familien av ulike årsaker har havnet i vedvarende lavinntekt. Mange av barna bærer på en skam som går utover selvfølelsen.
Kirkens Bymisjon forventer at politikere i Fredrikstad så vel som nasjonalt, tar dette på alvor og rett og slett gjør mer.
I Kirkens Bymisjons rapport «Snakk om fattigdom», forteller 17 ungdommer landet rundt om det å vokse opp i fattigdom. De er fra 16 til 29 år og kommer fra større og mindre kommuner. Selv om fattigdommen oppleves ulikt og med ulik varighet, har alle erfart å skille seg ut negativt.
«Hvis jeg sier at jeg går på ballett, tror de ikke at jeg er fattig», forteller Kristin på 22 år. En annen sier hun kom med unnskyldninger for at vennene ikke skulle se hvordan hun bodde. «Noen ganger hadde jeg likevel besøk og da kunne de spørre: Hvorfor er vi alltid i kjelleren, kan du ikke vise oss hele huset? Det de ikke visste, var at vi leide bare kjelleren». Tone på 16 år sier: «Jeg tror vi har flyttet 26 ganger, ofte hadde vi korte leiekontrakter. Det er slitsomt. Livet blir rotete.»
Vi ser i dagens samfunn en sammenheng mellom hvordan barn og unge klarer seg, avhengig av om oppveksten har vært i en lavinntektsfamilie eller ikke. Mange som ikke har anledning til å delta i fritidsaktiviteter, og som isolerer seg hjemme, tenderer også til å falle utenfor det sosiale livet på skolen. Vi mennesker har behov for tilhørighet, og når vi i ung alder føler på ensomhet og utenforskap, kan det lett føre til utvikling av psykiske lidelser og angst. Dette kan igjen føre til høyt skolefravær, store kunnskapshull og nedsatt mestringsfølelse. Resultatet for noen er at man faller helt ut av skolegangen.
Konsekvensene kan med andre ord bli store for personene det berører, samt familien rundt, men også for samfunnet som sådan, som mister ressurser og i stedet påføres utgifter. Alt henger sammen med alt, er det noe som heter, og det er utelukkende negativt å havne utenfor samfunnet.
I kampen mot fattigdom og for en mer rettferdig fordeling av ressurser, makt og muligheter, samarbeider Kirkens Bymisjon med organisasjoner og personer som selv har erfart hva utenforskap og fattigdom innebærer.
Gjennom forebyggende arbeid, møtesteder, leksehjelp, samtaletilbud, gratis utlånssentraler for fritidsutstyr m.m. arbeider Kirkens Bymisjon for å redusere utenforskap blant barn og unge. Vi har også ulike tiltak i nærmiljøet som løkkeaktiviteter for barn og ungdom, frivilligsentraler, møteplasser/kafeer, arbeidsrettede tiltak og samarbeid med minoritetsmiljøer. Målsettingene er å bidra til inkludering, deltagelse og at mennesker kan få oppfylt sine rettigheter.
Skattkammeret på togstasjonen: Her kan du låne turutstyr til hele familien gratis
Vår og andres innsats er langt fra nok. Så langt har ingen knekt koden. Uansett partifarge må dette sies å være en vesentlig politisk utfordring. Kirkens Bymisjon forventer at politikere i Fredrikstad så vel som nasjonalt, tar dette på alvor og rett og slett gjør mer. Selv tar vi til orde for økte stønader til familiene, og nytenking for å få foreldre og ungdommer ut i jobb eller utdanning.
Vår rapport har dokumentert alvoret ved å vokse opp i fattigdom. Det går utover helt grunnleggende behov: Mulighetene for å delta (skole, jobb), ernæring, helse, klær og utstyr, bosituasjon med mer.
Det er ingen tvil om at vi som samfunn snakker altfor lite om en av våre største utfordringer. Fattigdom er et vanskelig tema, ikke minst i et velferdssamfunn som vårt, hvor flertallet har det meget bra materielt.
Det er allikevel ingen unnskyldning for at man feier problematikken under teppet. Foruten tiltaksplaner som skaper endring, er nettopp dette Kirkens Bymisjons budskap: Tør vi å snakke om dette, og at det gjelder flere, så vil det kanskje bli lettere å bære for de det gjelder, samt at vi som samfunn i større grad får utlignet de verste forskjellene med hensyn til fordeling av goder.
Ungdommene i rapporten ber i hvert fall om det, at storsamfunnet blir åpnere og mer forståelsesfulle for at familier havner i vedvarende lavinntekt. «Mer åpenhet og ærlighet, mindre skam», sier Annette på 19 år. Hun og flere andre oppfordrer oss til å erkjenne at Norge har fattigdom, og at vi som del av et nærmiljø bryr oss. Barna etterlyser et omfattende holdningsskapende arbeid for å få bukt med skammen.
La oss snakke om fattigdommen, slik at vi kan begynne å se den.
