Kvitnosen skal stilles ut på Hvaler

fra venstre er Åge Sten Fredriksen, Eivind Sørensenog Jan Ingar Båtvik nesten ferdig med monteringen av skjelettet av kvitnosen.

fra venstre er Åge Sten Fredriksen, Eivind Sørensenog Jan Ingar Båtvik nesten ferdig med monteringen av skjelettet av kvitnosen. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Nå kan du studere skjelettet til kvitnosen som drev død i land i Skjeberg i fjor.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Onsdag ble skjelettet av kvitnosen fraktet til Besøkssenter Ytre Hvaler nasjonalpark på Skjærhalden. Der ble hode, kropp, hale og sveivene (luffene red. anm.) montert sammen og hengt opp som en del av utstillingen i senteret.

Kaspar (6) (til venstre) og Kristoffer (4) Gauer Pettersen studerte delfinen på stranden i Skjeberg i fjor.

Kaspar (6) (til venstre) og Kristoffer (4) Gauer Pettersen studerte delfinen på stranden i Skjeberg i fjor. Foto:

Det har vært en møysommelig prosess og få renset og satt sammen skjelettet som består av 300 deler, inklusive tennene. Bare ryggen består av 90 deler alene.

Eivind Sørnes var primus motor og sørget for at kvitnosen ble tatt vare på etter at den ble funnet død på land i januar 2014. Han fikk med seg Jan Ingar Båtvik og Åge Sten Fredriksen på tanken om å bevare skjelettet.

Båtvik anslår at de tre har brukt rundt 350 timer på å preparere skjelettet. Dette har de gjort på fritiden sin.

                           Vil berge kvitnosen

Prosessen

Dyret ble først forsiktig partert i håndterlige biter før så mye som mulig av kjøttet ble skåret bort. Norsk Institutt for Vannforskning, (NIVA) ville ha magesekken, leveren, kjønnsorganet og spekk til DNA- analyser.

Halen monteres på skjelettet. (Se flere bilder nederst i saken)

Halen monteres på skjelettet. (Se flere bilder nederst i saken) Foto:

Skjelettdelene ble deretter lagt i salt noen måneder før de ble kokt i to omganger. Dette skilte resten av kjøttet fra beina. Deretter ble fettet trukket ut av bena i flere bad med bensin og ammoniakk. Til slutt ble skjelettet lagt i hydrogenperoksid for å bleke det.

Så tok det møysommelige arbeidet til med å montere alle delene igjen. I ryggen ble det bøyet til et stålrør for å få riktig posisjon slik som dyret har når det dykker. Så ble det boret hull i alle rygghvirvlene og tredd sammen. Skjelettet er 2,80 meter langt, og er satt sammen med ståltråd og lim.

Døde av forurensning

Jan Ingar Båtvik fikk en tilbakemelding om dødsårsaken fra NIVA etter at de hadde analysert innholdet i magesekken. Kvitnosen døde av forurensningen i havet. I magesekken fant de mye plast.

–Det er et enormt underkommunisert problem. Vi finner så mye plast i magen til både sjøfugl og fisk. De tror det er mat og svelger det. Men plasten tilstopper fordøyelsen og dyret dør, forteller Båtvik.
Han regner det for sannsynlig at det samme var tilfellet med finnhvalen som svømte på land på Hvaler tidligere i år og senere ble sprengt og senket.

- Vi fikk dessverre aldri anledning til å undersøke dyret, sier han skuffet. Det hadde vært en unik mulighet til å lære mer om verdens nest største pattedyr. Tenk å ha et skjelett på 19 meter utstilt et sted, sier han.

Det driver relativt ofte iland store, døde sjøpattedyr i Norge, men de blir raskt fjernet og dumpet.

Ny utstilling

– Besøkssenter Hvaler Ytre nasjonalpark er hele tiden opptatt av å fornye utstillingen, og særlig har vi nå et fokus på marin forsøpling. Kvitnosen hadde jo magen full av slikt søppel. Skjelettet og historien kan være et viktig bidrag til å vekke nysgjerrigheten hos folk, sier lederen i besøkssenteret, Thomas Olsen.

Skjelettet av kvitnosen skal henge side om side med skjelettet av nisen Besøkssenter Ytre Hvaler nasjonalpark har fra før.

Her monteres hodet.

Her monteres hodet. Foto:

Skjelettet består av over tre hundre deler.

Skjelettet består av over tre hundre deler. Foto:

Skal henge på hedersplassen ved inngangen.

Skal henge på hedersplassen ved inngangen. Foto:

 Kvitnos

Se, haien som svømmer ved Skjærhalden:

Artikkeltags