Kunstig intelligens vil forandre alt – men hva gjør vi med undervisningen?

– Vi trenger støtte fra dere der ute til å komme i front på hva studentene våre skal lære og hvordan de skal lære dette, melder forfatterne fra Høgskolen i Østfold.

– Vi trenger støtte fra dere der ute til å komme i front på hva studentene våre skal lære og hvordan de skal lære dette, melder forfatterne fra Høgskolen i Østfold. Foto:

Av

«Så hvilke teorier skal ingeniørstudenter lese, hvilke metoder skal sykepleiestudenter lære og hvordan skal økonomistudentene trene på å bruke AI før går ut i arbeidslivet?»

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hva er det viktig å lære om kunstig intelligens? Den 29. desember skriver Klas Pettersen om «nylig utviklet kunstig intelligens som er så banebrytende at vi enda ikke forstår konsekvensene», men det vi vet er at den utviklingen som begynte tilbake på 1950-tallet nå går så raskt at det er vanskelig å henge med. Løper utviklingen og maskinene fra oss?

Våre studenter leser teori for å forstå, lærer metoder for å gjøre, og praktiserer for å trene på det de skal kunne i arbeidslivet. Men hvordan gjør vi dette i praksis når vi snakker om kunstig intelligens? Vi har et ansvar for å gi studentene våre muligheten til å gå ut som verdifull og oppdatert arbeidskraft, det ansvaret må vi forvalte.

Kunstig intelligens (artificial intelligence, AI) er løselig beskrevet dataprogram som tar beslutninger uten instruksjoner fra mennesker og som gjerne trenes på eksisterende data som bilder eller tekster. Gode eksempler er røntgenbilder for å oppdage kreft hvor AI allerede i dag utfyller legene og oppdager kreft på et tidligere stadium enn trente leger, mens ansiktsgjenkjenning forenkler tilgangen til mobilen. AI brukes i utviklingen av autonome biler og droner, det automatiserer landbruket, og det gir beslutningsstøtte i offentlige prosesser. Og så har vi Klas sine banebrytende eksempler «som forandrer alt» som intervjuet med AI-en Bert (fra Aftenposten, krever pålogging) og hvordan AI hjelper oss å forstå formen til proteiner («forstår man proteiner, forstår man liv»).

Som Sverre F. Nielsen svarer i avisa kan kunstig intelligens også være skremmende og det gir etiske og samfunnsmessige utfordringer fremover som vi må være klar over. Allerede har vi ansiktsgjenkjenning som identifiserer brukeren og forenkler tilgangen til mobilen, men dette brukes også for profilering og overvåking av både enkeltpersoner og folkegrupper. Siden AI trenes med data har resultatene vist seg å kunne diskriminere på kjønn eller farge når denne skjevfordelingen ligger i treningsdataene som benyttes, det være seg fengselsdommer, kommentarfelt på Facebook eller bilder. Det kommer stadig flere eksempler hvor AI brukes til å manipulere bilder og videoer (AI deep fakes), og disse spres raskt i sosiale medier. Og ikke minst endrer AI arbeidsplassene, hvor eksempelvis bank og forsikring tok dette i bruk tidlig for automatisering av oppgaver.

For våre utdanninger er det derfor minst tre generelle områder som vi må lære bort: bruken av kunstig intelligens, det etiske aspektet ved det, samt avklaring av manipulasjon og juks. Høgskolens rolle bør være å hjelpe studentene med å lære de nyeste metodene slik at de kan være med og snu arbeidslivet når de kommer ut i arbeid. Da må studentene forstå hva det handler om, kjenne verktøyene som anvendes der de skal jobbe og være obs på utfordringene med misbruket. Så hvilke teorier skal ingeniørstudenter lese, hvilke metoder skal sykepleiestudenter lære og hvordan skal økonomistudentene trene på å bruke AI før går ut i arbeidslivet?

Verdt å merke seg er studentenes egeninteresse for feltet, som når innovasjonsstudentene utforsker anvendelser av AI eller velferdsviterstudenter skriver bacheloroppgave om AI i HR/personalforvaltning. IT-studentene er sikret oppdatert kunnskap på sitt felt gjennom koblingen til høyskolens eget forskningsmiljø på maskinlæring. I regionen er klyngen for anvendt AI (Cluster for applied AI) nylig etablert, og her er noen av våre forskere sterkt involvert, mens studenter deltar på arrangementer. For høyskolen blir det nå viktig å trekke forskningen over i utdanningen, på bachelor-, master- og phd-nivå, slik at våre studenter går ut som positive ressurser i et arbeidsliv i endring.

For å gjøre dette trenger vi flere partnere som forstår utfordringene, som anvender kunstig intelligens og som kan feltet – vi trenger å trene på anvendelser som er i bruk. Klas Pettersen skriver at «Norge har mange gode miljøer innenfor kunstig intelligens, og med riktig politikk vil vi kunne høste frukter av en teknologi som har uante muligheter», og stiller i svaret til Nielsen også spørsmålet om hvordan vi best følger opp den nasjonale strategien på området. Det samme spørsmålet stiller vi oss.

For høyskolen er det viktig at våre studenter lærer om kunstig intelligens nå som dette «forandrer alt». Til det trenger vi støtte fra dere der ute til å komme i front på hva studentene våre skal lære og hvordan de skal lære dette. Hvordan kan vi skape både ny kunnskap og ny læring sammen?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken