Jon-Ove Steihaug har skrevet doktoravhandling om Bendik Riis (2008) og har laget flere utstillinger med hans kunst, blant annet en stor retrospektiv på Nasjonalmuseet i 2009. Avdelingsdirektør for Utstilling og samling på Munchmuseet. Denne kronikken er skrevet på oppdrag for Fredriksstad Blad.

Det er gledelig at kulturetaten i Fredrikstad har tatt initiativ til en mer offensiv forvaltning av kommunens samling av Bendik Riis. Formannskapet kjøpte i fjor høst inn to malerier, i øyeblikket er det en utstilling med bilder av Riis sammen med skulptøren Gunn Harbitz i Gamlebyen og i fjor var det utstilling på Elingaard Herregård i regi av Østfoldmuseene/Fredrikstad museum.

Bendik Riis' liv og kunstnerskap er et særegent kapittel av Fredrikstads historie på 1900-tallet. Samlingen på 49 malerier og tegninger som kommunen gjennom årene har fått til består av noen fine og representative verk, men det er samtidig tydelige at det har skjedd litt tilfeldig og uten noen helt klar strategi. En del av verkene er mer på det jevne og kan ikke sies å være høydepunkter i kunstnerskapet. Hvis jeg skulle trekke frem fire høydepunkter i samlingen ville jeg valgt følgende:

1) Maleriet «Mitt Hem» (1947) ble malt av Riis mens han var tvangsinnlagt på Gaustad fra 1946–52. Det inngår i en serie motiver malt på papp og i samme format det første året han var der. Han fikk innrettet sitt eget lille atelier i arbeidsstuen på Gaustad og det ble sørget for at han fikk kunstnermateriell brakt dit. Så vidt jeg vet er dette første gang han lager et bilde omkring den skjellsettende opplevelsen i 1928 da han sammen med moren, faren og to søstre ble kastet ut fra det huseet de hadde fått bygget i Holmegaten 29 seks år tidligere.

Denne utkastelsen er viktig tema i hans kunstnerskap, og det er mange ting å si om dette bildet. Foruten selve husmotivet og den særegne, dekorative malingen og påmalte teksten som peker tilbake på hans lære som håndverks- og skiltmaler hos malermester Andreas Nilsen i 1930-årene, er det ikke minst viktig å merke seg den lange teksten på baksiden av bildet. Sirlig satt opp beskriver den hvordan han selv opplevde det hele, sammen med en dirrende anklage mot dem som i hans øyne førte dem ut i det økonomiske uføret som ledet til utkastelsen.

 

2) Den store tegningen «Unknown Politcal Prisoner» (1959) som er to og en halv meter høy, er også et motiv Riis har gjort i mange varianter og det knytter an til hans interesse for å delta i utsmykkingskonkurranser. Han deltok blant annet i konkurransen om Oslo rådhus i 1939, og i dette tilfellet dreier det seg om en internasjonal skulpturkonkurranse arrangert av Institute of Contemporary Art i London i 1952, hvor temaet var «den ukjente politiske fange». For Riis er det åpenbart seg selv og innleggelsen på Gaustad han tenker på og dette blir et offermotiv han fortsetter å arbeide med gjennom flere år. Figurens positur er tydelig inspirert av Michelangelos kjente skulptur Døende slave (1513–16).

3) Motivet i tegningen «Freds Venn 17. mai 1944» (udatert, men antagelig laget på 50-tallet etter at han var kommet ut fra Gaustad) er ved siden av tapet av barndomshjemmet et annet helt sentralt tema i den legendariske fortellingen Riis skaper. Den viser Riis selv som en helt som brutalt blir tatt til fange av fire politimenn. I krigsårene gjennomfører han ved flere anledninger demonstrasjoner hvor han iført en særegen habitt vandrer gjennom Fredrikstads gater som «Fredsvenn» og hvor han ved et tilfelle også ble satt i arrest over natten. Denne tegningen henviser til dette.

4) De 14 tegningene med tenkte bygninger og institusjoner for Fredrikstad er del av en serie på 38 «Arkitekturideer for Fredrikstad». Den ble stilt ut på minneutstillingen ved Riis' død i 1988 på Galleri Dobloug hvor kommunen gjorde innkjøpet. Som en slags visjonær byarkitekt og planlegger streker Riis opp på rutete kladdebokspapir planer for yrkesskole, fiskesentral, rådhus, malerisamling, bru, teater, akademi, gamlehjem osv.

De ovennevnte bildene og noen til gjør at kommunen sitter med viktige verk av Bendik Riis som går rett inn i noen av de mest sentrale motivene i hans kunst. De berører temaer som også har en videre relevans og tilknytning til Fredrikstad. Uansett hvordan man velger å vise hans kunst, tenker jeg det er viktig at man gjør en grundig jobb med å sette hans livshistorie inn i en bredere historisk sammenheng, som noe mer enn en tidløs fortelling om den lidende kunstner og det misforståtte kunstnergeni.

Ikke minst ligger det en historie om psykisk helse og psykiatrihistorie her. Hans søster Valgjerd som ble tvangsinnlagt på Veum i 1946, samtidig som Riis ble sendt til Gaustad, tilbrakte resten av livet der! Det ligger også en historie om sosial klasse og «de harde tjueåra» slik det spilte seg ut i Fredrikstad her. Tvangsutkastelse var selvsagt ikke noe bare familien Riis opplevde. Riis er også en politisk kunstner. Jeg ville også sørget for å samle inn historier om byoriginalen Bendik Riis som verserer på folkemunne, særlig fra førstehånds tidsvitner.

Bendik Riis har levert et unikt menneskelig vitnesbyrd i sin kunst som sier noe om maktforhold og livsutfordringer i Norge og i Fredrikstad for drøyt 80–100 år siden, som fortsatt er høyst relevant. Selv om det er en begrenset samling kommunen har p.t., er det mulig å fortelle viktige historier med utgangspunkt i denne samlingen. Med en gjennomtenkt strategi og tilstrekkelige midler ville det også over tid være mulig å bygge en enda bedre samling.

I Fredrikstad har man ikke minst en nærhet til steder som er viktige i Riis' livsfortelling. Blant annet huset i Holmegaten og boligområdet der han vokste opp, skolene han gikk på, institusjonen Rishaugen som var hans «hjem» i nærmere 25 år, og ikke minst Fredrikstad bibliotek. Her hadde han sin første utstilling i 1942 og hans hovedverk Bendik og Aarolilja, Utkastelsen og Castraktion ble vist her for første gang i 1959 og 1961.

PS! Fredrikstad kommunes Riis-utstilling i Gamlebyen er åpen hver dag i vinterferien - og den står ut februar.

På grunn av rettigheter kan ikke FB  publisere de fire bildene Steihaug trekker frem.

Bendik Riis

  • Bendik Arnold Riis Kristiansen (født 20. november 1911 i Fredrikstad, døde 20. januar 1988 i Halden) var en norsk maler, tegner og poet.
  • Han fikk mye anerkjennelse etter gjennombruddet i 1958 og etter sin død, innen flere stilarter.
  • Debuterte på Høstutstillingen 1933. Utdannet fra 1939/40.
  • Hadde det tøft i oppveksten. Familien ble kastet ut av sitt hjem i 1928.
  • Oppfattet som svært eksentrisk, og ble første gang tvangsinnlagt i 1946.