I 2022 fikk alle eiendommer ny takst som i utgangspunktet skal stå fast i 10 år, hvis det ikke skjer større endringer ved eiendommen. Ifølge eiendomsskatteloven skal taksten være omsetningsverdien, hva eiendommen kan selges for i det åpne markedet under et fritt salg.

Dette er det skrevet side opp og side ned om at dette skal skje etter loven. Hvordan man kan klage på taksten osv. For ut fra taksten settes nivået på skatten av bystyret. Men for selve prinsippet eiendomsskatt finnes inget klageskjema.

Uttrykket «elefanten i rommet» kan også referere til et åpenbart problem eller risiko som ingen ønsker å diskutere

Sjelden snakker politikerne noe om den såkalte elefanten i rommet. Denne elefanten er et metaforisk uttrykk for en åpenbar sannhet som ikke nevnes. Uttrykket kan også referere til et åpenbart problem eller risiko som ingen ønsker å diskutere. I dette tilfelle at denne skatten er noe av det mest urettferdige og usosiale som er oppfunnet av skatter.

Fagøkonomer og politikere tror at det hos folk som har eiendommer og egne hus, og disse har selvfølgelig en verdi, der vokser det pengetrær i hagen som folk kan høste av. Den verdien en eiendom har, gjenspeiler ikke nødvendigvis inntekten til de eller den som bor der. Det er ikke noe å høste her før den eller de eventuelt selges. Det er bare inntekten til de som bor der som betaler denne skatter og alle andre skatter og avgifter.

Årets 1. mai-slagord var «Trygghet i fellesskap». Og ordføreren skriver om det i et innlegg. Der står det bl.a.: «Det er det arbeiderbevegelsen sitt prosjekt handler om. Alle skal kunne leve trygge og gode liv, uavhengig av hvem man er og hvor man kommer fra».

Mon det ordfører, la oss ta et eksempel. Er det en minstepensjonist fra Torp med egen bolig, eller kanskje du er fra Vikane og har hus ved sjøen, da slår dette meget forskjellig ut på eiendomsskatten.

Belyser med et tenkt eksempel: En bolig i Vikane kan fort være verdt 10 millioner kroner. Etter kommunens utregning med reduksjonsfaktor og fradrag og med 3,2 promille blir den årlige skatten 19.200 kroner.

Den tenkte personen «fru Nilsen» er minstepensjonist og enke, og bor i sitt hus. Hun tjener 232.800 i året, og skal altså betale 19.200 kroner hvert år for å bo i sitt eget hus. Altså hele 8,2 prosent av pensjonen.

Drar eksemplet litt videre da, visst ordføreren tjener 1.230.000 kroner i året, kunne ordføreren tenkt seg å betale 8,2 prosent i eiendomsskatt hvert eneste år, altså 100.860 kroner? Det vet vi ikke, men eksemplet belyser paradokset og hvor urettferdig og usosialt det er at en minstepensjonist kanskje må betale så mye av inntekten sin for å bo i sitt eget hus.

Da Gerhardsen styrte AP og land het det at var et mål at alle skulle eie boligen selv

Og vi leser om hytteeier Kristiansen som har arvet hytta og fått skatten hevet fra 3400 kroner i skatt til 18.369. En økning på hele 440 prosent. Dette er elefanten i rommet politikere, og dere er ansvarlige.

Da Gerhardsen styrte Ap og land het det at var et mål at alle skulle eie boligen selv. Dette prinsippet er forlatt nå. Følgene av dette blir kanskje at de som får disse skattebyrdene oppe på alt det andre som har gått opp, blir tvunget til å selge sine steder til mer pengesterke eiere.

I sterk kontrast til slagordet fra 1. mai. «Trygghet i fellesskap». Trygghet i sitt eget hjem også når man blir pensjonist, ufør eller alene er kanskje ikke så viktig lenger?