Hvilken betydning skal kulturen og kunsten ha i vårt samfunn? Den siste kritikken på Kulturskolen og den store nedgangen i antall søkere fører til motargumenter og debatt, regionalt og lokalt. Statistikken viser at flest gutter slutter.

– Men vi har akkurat startet en gruppe for «boys only», svarer Rektor John Einar Halvorsrød på Kulturskolen i Fredrikstad. De satser hardt på dans og mener det er en suksess.

Les også: Vil ta musikk tilbake som fag og Går imot kulturskolekritikk

Som prosjektleder med fokus på kultur for og med unge synes jeg det er viktig å trekke debatten opp på et annet nivå. Hva er det vi ønsker ved å gi våre barn kunst , kulturopplevelser og kreative ferdigheter?

Vi har overlatt den kulturelle dannelsen, oppdragelsen, opplæringen til Skolesekken og Kulturskolene. Skolesekken gir barna en opplevelse eller aktiv deltakelse én gang innimellom i skoletiden. Kulturskolen krever foreldenes innsats, både for å påmelding og betaling. Skolene har knappe resurser og ufaglært personal i kunstfagene.

Hva får dette for konsekvenser? I løpet av mine år som igangsetter, drifter og oppfinner av ulike virksomheter med barn både som publikum som aktive deltakere har jeg ofte latt meg overraske over hvor små ferdigheter unge i dag har. I refleksjon rundt kunst, i håndverksteknikker, i evne til å improvisere. Jeg opplever en uro og handfallenhet som jeg som leder på ulike vis må håndtere for å nå målet med prosjektet.

Det er ingen tvil om at kreativiteten lett kan hentes fram i de fleste barn og unge. Med inspirasjon, felles undring, nysgjerrighet og pedagogisk veiledning. Men, hvorfor opplever jeg det som seigt og vanskelig altfor ofte? Fordi de er så utrente i å tenke utenfor boksen. De er helt avhengig av rett og feil. De er så avhengig av å vise frem, få applaus, at de ikke klarer å skape ut ifra sitt eget hjerte og sin egen kropp.

I samtale med en dansepedagog her om kvelden, forteller jeg at begge mine barn (en gutt og en jente) ikke ønsket å fortsette på dans på Kulturskolen på grunn av forestillingen. Datteren min siden hun absolutt ikke vil stå på en scene, og gutten min fordi han syntes det var «drittkjedelig» å bruke et helt semester på å øve på den samme dansen om og om igjen- på grunn av forestillingen. Dansepedagogen skjønner ikke problemet. «Men da kan de jo bare danse hjemme da? Hvis de ikke vil stå på scenen.» Og her kommer vi til noe av hovedproblemet. Hvis kunst og kultur skal gi barn og unge den ekstra dimensjonen i livet, som de trenger, så må ikke alt være knyttet opp mot prestasjon. Det må finnes rom for å utforske. Rom for å feile. For å slippe å høre at noe er pent, eller at du er flink. Rom for å slippe å vise frem.

Du og jeg vet. Det er ikke de klumsete eller tjukke barna som får stå på scenen når de blir litt eldre. La dansen ha sitt eget liv, inne i kroppen til et barn. Min datter hadde elsket å gå på dans, hvis hun slapp å bli bedømt, korrigert inn i rekkene. Nå danser hun hjemme, men det er jammen ikke det samme som å danse i et stort rom sammen med mange andre glade, klumsete og spesielle barn.

Det finnes mange ulike virksomheter rettet mot barn og kultur, men de aller fleste har et moment av oppvisning i seg. Det sier noe om at vi venter et resultat. – De elsker det, sier regissørene, koreografene, lederne. Det gir mestringsfølelse å stå på en scene!

Joda, men det er kanskje nysgjerrigheten, refleksjonen, reisen som er det aller viktigste ved kunsten.

Å ha tid til å utforske underveis, ikke bare øve. Å smake på, være kritisk, finne sitt uttrykk og sine bevegelser, ord eller bilder.

Verden trenger mennesker som kan skape nytt, som kan tenke annerledes og som på alvor søker meningen med livet. Kunsten skal også gi nytelse og ro, men den viktigste kvaliteten er at den setter vår verden i perspektiv. Hovedfokus på kunst- og kulturopplæringen i Norge bør være å tørre å la unge mennesker prøve å fly selv, i sin egen retning. Ikke kopiere et mønster eller lære seg oppskriften. Jeg inviterer alle unge til kunstfest på Litteraturhuset Fredrikstad i helgen. Der kan du undersøke, prøve på, protestere og lytte - helt gratis. Velkommen til Kaleidoskop 2015!