Morten Stenseng Guldbrandsen foreslår i sitt leserbrev av 14. februar tiltak til hvordan flere barn og unge i Fredrikstad kan få ta del i kunst- og kulturaktiviteter. I sitt brev viser Stenseng Gulbrandsen til dyre og ekskluderende fritidstilbud, der han blant annet hevder at dagens kulturskolemodell er langt fra inkluderende på grunn av dyre kontingenter og lange ventelister.

Som kulturskolerektor ved Kulturskolen i Fredrikstad vil jeg først ytre min glede over at Stenseng Gulbrandsen setter temaet på dagsorden. Barns deltagelse i fritidsaktiviteter er et område det er lett å glemme i den offentlige debatten og det trengs sterke og engasjerte stemmer for å løfte dette frem.

Et tegn på hvor viktig dette området er kan man blant annet se av Norges forpliktelser i henhold til UNESCO-konvensjonene om barns rettigheter, der barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller ble tatt direkte inn i norsk lov i 2003. Barns rettigheter til kunst og kultur er nedfelt i barnekonvensjonens § 31:

1) Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.

2) Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter.

Kulturskolen i Fredrikstad ønsker å være en kulturskole for alle som har lyst. Her skal barn og unge få opplæring i musikk, dans, nysirkus, film, animasjon, spillutvikling og mulighet til utveksling i den store verden. I 2015 ble nasjonal rammeplan for norske kulturskoler Mangfold og fordypning vedtatt som førende for drift og utvikling av Kulturskolen i Fredrikstad. Et av områdene som prioriteres i implementeringen av den nye planen er den nye formen for kulturskoletilbud, som har fått navnet breddeprogram.

Det er i stor grad opp til den enkelte kommune å utforme innholdet i sine tilbud og i Fredrikstad utformes de nye tilbudene etter rammeformuleringen Gi gratis lavterskeltilbud til barn i alderen 0-19 år i samarbeid med andre. Begrunnelsen for denne formuleringen er å svare opp flere av de ekskluderende faktorene vi har funnet i vårt kartleggingsarbeid, som blant annet handler om tilgjengelighet, økonomi, sosial kompetanse og krav til egeninnsats. Flere av disse områdene stemmer godt overens med det Stenseng Gulbrandsen viser til som kulturskolenes svakhet i sitt leserbrev.

 

Les også

Kulturskolen – et fantastisk sted for de få heldige

 

Kulturskolen i Fredrikstad har i utarbeidelsen av sitt nye breddeprogram etablert samarbeid med flere etater og virksomheter, deriblant barnehageetaten og skoleetaten, for i større grad å nå nye brukergrupper og samtidig fungere som et ressurssenter innenfor våre fagfelt.

Det nye programmet som kulturskolen nå etablerer, skal ikke gå på bekostning av kjerne- og fordypningsprogrammene kulturskolen har lang tradisjon for å drive med profesjonelle lærere og opplæring av høy faglig kvalitet. Breddeprogrammet skal være et supplement til tilbudet vi har i dag slik at også de barna som av ulike årsaker ikke er elever ved kulturskolen, likevel skal få kulturskoleopplæring som en del av sin oppvekst.

Breddeprogrammet er ett av tiltakene vi på kulturskolen nå jobber med for å favne flere. Vi ønsker samtidig at flere skal få mulighet til å delta i kulturskolens kjerne- og fordypningsprogram, og erkjenner at egenbetalingen for enkelte er et hinder. Vi la nylig frem til politisk behandling første del av lokal plan for Kulturskolen i Fredrikstad. Den gir føringer der ett av tiltakene er en vurdering av egenbetalingen i kulturskolen, med mål om lavere og mer differensierte priser.

Kulturskolen i Fredrikstad kunne ved den årlige rapportering i oktober 2018 vise til 583 elever ved vårt kjerne- og fordypningsprogram, noe som var en økning på over 100 elever fra året før, men et lavt elevtall med tanke på Fredrikstads størrelse og sammenlignet med landet ellers. Vi kunne også rapportere om over 330 barn inn i vårt nye breddeprogram. Ventelistene er stabilt på rundt 250 barn til kulturskolens kjerne- og fordypningsprogram. I Fredrikstad scorer vi høyt på utnyttelse av den økonomiske rammen, målt mot antall elever i kulturskolen. Kommunens svært lave plassering i KOSTRA-sammenheng skyldes derfor utelukkende mangel på økonomisk prioritering av byens kulturskole over mange år.

Skal Kulturskolen i Fredrikstad i større grad bidra til at alle barn og unge som ønsker det får et kunst- og kulturtilbud, må det en betydelig økonomisk prioritering til.