Gå til sidens hovedinnhold

Smakebiter fra minnet

Artikkelen er over 8 år gammel

"Bjørnov har den egenskapen at hun slipper deg inn i sitt eget liv. Ikke inn på soverommet, men tør likevel fortelle om den grønne syltestrikken i nattbordsskuffen."

Dama fra Oppsal, nå Tomter, vet akkurat hvordan hun skal bytte ut minnebrikkene hun dytter inn i deg i tur og rekkefølge; i akkurat passe tempo. Minnene får hele veien følge av en historie, en anekdote, et spesielt minne eller et musikksnutt. Helst fra 1977; og på kassett.

Publikum var godt voksne, og de lo og sang med fra start til mål. Dette ble som vanlig en reise som passer godt for oss som har kommet godt inn i voksenlivet, og som tør se tilbake uten å bli for flaue over hva vi sa, mente eller gjorde en gang på 70-tallet. Tror jeg.

Bjørnov har den egenskapen at hun slipper deg inn i sitt eget liv. Ikke inn på soverommet, men tør likevel fortelle om den grønne syltestrikken i nattbordsskuffen. Og hun er ikke redd for å snakke om hvordan hun tror den siste delen av livet blir. For måten hun gjør det på er med eleganse og vittig snert.

Ingen trenger føle seg klamme eller tråkket på. Og hun benytter hele veien sin familie for å tegne et bilde mange kjenner seg igjen i. Vi er ikke ufeilbarlige, og ja; vi har alle våre små manier og uvaner.

Derfor er det trygt å treffe denne dama. Hun startet med å minne oss om at ouvertyre betyr begynnelse, og de fleste av oss har ganske sikkert mye vi skulle ha startet på. Som Bjørnov har. Hun startet Dollie i 1980, fant ut at det var en fin bransje, men oppdaget at veien ble atskillig mer humpete etter hvert. Overgangene i hennes betraktninger er gode. Det gjør ikke noe at hun bytter tema, for «Jump» i klaveret er like morsomt som at hun spør om hvor hektene er, når folk skal komme til hektene.

Hun trives med å bli litt tykkere og litt gråere i håret, men liker ikke at det ramler bestanddeler fra kroppen hennes. Jeg vil mene at hun er godt sammenskrudd før 2013.

Kommentarer til denne saken