Chang Cheng om seg selv: «Sterkere, litt mer eksotisk, litt bedre»
– Nå er jeg spent. Chang Cheng var vel en av de mest populære restaurantene i byen før brannen, og har vært savnet av mange. Det er nok flere enn meg som har lurt på hva som har foregått bak det brune papiret som har dekket over vinduene.
– Det er i hvert fall ingenting å si på inngangspartiet. Det må vel være det stiligste her i byen, repliserte Smak.
LES OGSÅ: Greit på Tandoori
Restauranten var ganske full, men det tok ikke lang tid før Smak og Behag ble fulgt til et ledig bord av en smilende servitør. – Denne stolen var et hyggelig bekjentskap. Her føles det som om jeg kan sitte lenge. Det er lenge siden jeg har sittet i en såpass behagelig restaurantstol. Smak så fornøyd bort på Behag som også var fornøyd med sittekomforten.
– Det er ikke mye «østenpreg» her. Smak betraktet et interiør med store lyse bord uten duker, og med stoler, gulv og vegger i grå nyanser.
– Om du med østen mener den tradisjonelle kinarestauranten er jeg enig, men interiøret har litt Japan over seg med de rette, skarpe linjene og kontrasten med de lyse, dukfrie bordene. – Jeg har også sett slike interiører i østen- restauranter i Australia, så kanskje vi kan kalle det for «Tokyo møter Sydney»? Uansett så er det vellykket, og et positivt tilskudd til restaurantene her i byen.
Nå får vi bare håpe det positive inntrykket vedvarer også etter maten. Begge konsentrerte seg om menyene.
LES OGSÅ: Flere restaurantanmeldelser
Det viste seg raskt at den største endringen på Chang Cheng var det visuelle.
Menyen var stort sett en standard, norsk kinamat-meny, og det var litt skuffende.
– Jeg hadde håpet de skulle ta den litt lenger ut, turt å være litt mer oppfinnsomme.
Interiøret signaliserer i hvert fall det. Behag studerte en omfattende meny hvor alle klassikerne var på plass. Det var åtte forretter fra 55 til 75 kroner. Syv kylling/and retter fra 148 til 180 kroner. Tretten kjøttretter fra 138 til 178 kroner. Ni fisk/skalldyr retter fa 158 til 198 kroner. Seks kontinentale retter fra 135 til 225 kroner. Seks desserter fra 55 til 78 kroner.
–Jeg ser at de også har beholdt den mongolske buffeten. Det er sikkert lurt, for den er nok savnet av mange. Spis så mye du vil for 168 kroner av gode råvarer må sies å være et godt tilbud, men jeg tror vi velger den bort i dag om du er enig. Smak samtykket, og valgte pekingsuppe til 48 kroner og Sichuan svinefilet til 155 kroner. Behag valgte vårruller til 55 kroner og lammefilet med vårløk og ingefærsaus til 178 kroner.
Fra en ganske kjedelig vinmeny med åtte røde og seks hvite, falt valget på en flaske Marques de Caceres til 298 kroner. 2,7 ganger polpris. Positivt var det at vinmenyen var relativt gunstig priset med rundt 2,8 ganger polpris for de fleste.
LES OGSÅ: Sjømat på Skjærhalden
Vin og vann kom raskt på bordet, og det samme gjorde forrettene. Behags vårruller ble servert med en liten kålsalat og en sterk/søt chilisaus. Vårrullene var eksemplarisk sprø, men med liten og nøytral smak. Det var chilisausen som dominerte. Pekingsuppen skilte seg ut fra standard utgave av varianten med en ren og klar peppersmak. Noe Smak satte pris på.
Vinen, som ble servert med riktig temperatur, passet greit. Begge satte pris på at isvann ble servert sammen med vinen.
LES OGSÅ: Pizzaninni anmeldt
Står det Sichuan på menyen bør det smake, for mat fra denne provinsen skal være sterk, og sausen til svinefileten var av det kraftige slaget med en god peppersmak. Broccoli og gulrøtter var sprø og fine, men Smak var ganske klar på at hermetisert minimais og bambus skudd er temmelig kjedelige saker.
Til lammefileten var det mye vårløk, men hverken Smak eller Behag klarte å finne noen ingefærsmak i den mørke og søte chilisausen. - Dette var for så vidt godt, men jeg synes det mangler litt for å få helt godkjent, og står det ingefær så bør det også kjennes på smaken.
Fra en lite kreativ dessertmeny valgte Smak vaniljeis med eggelikør til 65 kroner. Isen ble servert med en halv banan og smakte slik den gjør på kjøkkenet hjemme.
Smaks espresso og Behags filterkaffe var helt greie varianter av sorten.
– Jeg er litt skuffet. Maten er jo grei nok, men jeg leste i et intervju at de skulle benytte ekte oppskrifter fra Beijing, og ikke tilpasse maten, men bruke originale ingredienser. Riktignok er det jeg har spist sterkere krydret, men jeg har spist en del i Beijing, og må nok si at det er langt fram. Behag var enig. – Kanskje var forventningene for store etter «kicket» vi fikk av interiøret. Dessuten vet vi jo at familien bak Chang Cheng også sto bak Brasserie 88, som i sin tid virkelig var et løft for utelivet i Fredrikstad. Så at de kan er det ingen tvil om. Det er vel heller det at de ikke har våget å avvike for mye fra det gamle konseptet. Det skulle jeg ønske de hadde turt. Men, for all del, jeg tror Chang Cheng vil befeste sin popularitet. Det er hyggelig å være her, og prisene kan trygt karakteriseres som sympatiske.
LES OGSÅ: Alle våre restaurantanmeldelser
– Nå er jeg spent. Chang Cheng var vel en av de mest populære restaurantene i byen før brannen, og har vært savnet av mange. Det er nok flere enn meg som har lurt på hva som har foregått bak det brune papiret som har dekket over vinduene.
– Det er i hvert fall ingenting å si på inngangspartiet. Det må vel være det stiligste her i byen, repliserte Smak.
LES OGSÅ: Greit på Tandoori
Restauranten var ganske full, men det tok ikke lang tid før Smak og Behag ble fulgt til et ledig bord av en smilende servitør. – Denne stolen var et hyggelig bekjentskap. Her føles det som om jeg kan sitte lenge. Det er lenge siden jeg har sittet i en såpass behagelig restaurantstol. Smak så fornøyd bort på Behag som også var fornøyd med sittekomforten.
– Det er ikke mye «østenpreg» her. Smak betraktet et interiør med store lyse bord uten duker, og med stoler, gulv og vegger i grå nyanser.
– Om du med østen mener den tradisjonelle kinarestauranten er jeg enig, men interiøret har litt Japan over seg med de rette, skarpe linjene og kontrasten med de lyse, dukfrie bordene. – Jeg har også sett slike interiører i østen- restauranter i Australia, så kanskje vi kan kalle det for «Tokyo møter Sydney»? Uansett så er det vellykket, og et positivt tilskudd til restaurantene her i byen.
Nå får vi bare håpe det positive inntrykket vedvarer også etter maten. Begge konsentrerte seg om menyene.
LES OGSÅ: Flere restaurantanmeldelser
Det viste seg raskt at den største endringen på Chang Cheng var det visuelle.
Menyen var stort sett en standard, norsk kinamat-meny, og det var litt skuffende.
– Jeg hadde håpet de skulle ta den litt lenger ut, turt å være litt mer oppfinnsomme.
Interiøret signaliserer i hvert fall det. Behag studerte en omfattende meny hvor alle klassikerne var på plass. Det var åtte forretter fra 55 til 75 kroner. Syv kylling/and retter fra 148 til 180 kroner. Tretten kjøttretter fra 138 til 178 kroner. Ni fisk/skalldyr retter fa 158 til 198 kroner. Seks kontinentale retter fra 135 til 225 kroner. Seks desserter fra 55 til 78 kroner.
–Jeg ser at de også har beholdt den mongolske buffeten. Det er sikkert lurt, for den er nok savnet av mange. Spis så mye du vil for 168 kroner av gode råvarer må sies å være et godt tilbud, men jeg tror vi velger den bort i dag om du er enig. Smak samtykket, og valgte pekingsuppe til 48 kroner og Sichuan svinefilet til 155 kroner. Behag valgte vårruller til 55 kroner og lammefilet med vårløk og ingefærsaus til 178 kroner.
Fra en ganske kjedelig vinmeny med åtte røde og seks hvite, falt valget på en flaske Marques de Caceres til 298 kroner. 2,7 ganger polpris. Positivt var det at vinmenyen var relativt gunstig priset med rundt 2,8 ganger polpris for de fleste.
LES OGSÅ: Sjømat på Skjærhalden
Vin og vann kom raskt på bordet, og det samme gjorde forrettene. Behags vårruller ble servert med en liten kålsalat og en sterk/søt chilisaus. Vårrullene var eksemplarisk sprø, men med liten og nøytral smak. Det var chilisausen som dominerte. Pekingsuppen skilte seg ut fra standard utgave av varianten med en ren og klar peppersmak. Noe Smak satte pris på.
Vinen, som ble servert med riktig temperatur, passet greit. Begge satte pris på at isvann ble servert sammen med vinen.
LES OGSÅ: Pizzaninni anmeldt
Står det Sichuan på menyen bør det smake, for mat fra denne provinsen skal være sterk, og sausen til svinefileten var av det kraftige slaget med en god peppersmak. Broccoli og gulrøtter var sprø og fine, men Smak var ganske klar på at hermetisert minimais og bambus skudd er temmelig kjedelige saker.
Til lammefileten var det mye vårløk, men hverken Smak eller Behag klarte å finne noen ingefærsmak i den mørke og søte chilisausen. - Dette var for så vidt godt, men jeg synes det mangler litt for å få helt godkjent, og står det ingefær så bør det også kjennes på smaken.
Fra en lite kreativ dessertmeny valgte Smak vaniljeis med eggelikør til 65 kroner. Isen ble servert med en halv banan og smakte slik den gjør på kjøkkenet hjemme.
Smaks espresso og Behags filterkaffe var helt greie varianter av sorten.
– Jeg er litt skuffet. Maten er jo grei nok, men jeg leste i et intervju at de skulle benytte ekte oppskrifter fra Beijing, og ikke tilpasse maten, men bruke originale ingredienser. Riktignok er det jeg har spist sterkere krydret, men jeg har spist en del i Beijing, og må nok si at det er langt fram. Behag var enig. – Kanskje var forventningene for store etter «kicket» vi fikk av interiøret. Dessuten vet vi jo at familien bak Chang Cheng også sto bak Brasserie 88, som i sin tid virkelig var et løft for utelivet i Fredrikstad. Så at de kan er det ingen tvil om. Det er vel heller det at de ikke har våget å avvike for mye fra det gamle konseptet. Det skulle jeg ønske de hadde turt. Men, for all del, jeg tror Chang Cheng vil befeste sin popularitet. Det er hyggelig å være her, og prisene kan trygt karakteriseres som sympatiske.
LES OGSÅ: Alle våre restaurantanmeldelser