Puttesund bro -til glede og forargelse

Av
Artikkelen er over 16 år gammel

En flott portal! Den markerer inngangen til Hvaler og er et landemerke fra havet! Stygg! Den hemmer utsikten mot det åpne kystlandskapet. Meningene er delte om den nye Puttesund bro. Vi har snakket med både fagfolk og Hvaler-beboere med sans for estetikk.

DEL

– Har det vært arkitekter inne i bildet her? Spør designer Gro Nystrøm fra Kirkeøy da vi møter henne og professor i sosialantropologi Arne Martin Klausen fra Vesterøy ved broen.
Og det går tydelig frem av tonen i Nystrøms spørsmål at det tror hun ikke det har vært. Noe av det første hun sa da jeg snakket med henne om broen i telefonen, var at den var stygg!
– Det er så mange fine broer i Europa, men denne er blitt en koloss. Den virker veldig tung.
Arne Martin Klausen er ikke like negativ som Nystrøm.
– Nei, jeg er ikke så skeptisk, sier han.
Han tror stikkordet er økonomi.
– Hadde man hatt god råd, kunne det selvfølgelig ha vært gjort mer spenstig. Men veivesenet klager jo alltid over for lite penger, sier Klausen. – Hvis man tenker estetisk kan man se det «som et stykke nøkternhet», mener han.
Men at en bro uansett gjør noe med landskapet, og at du får en opplevelse hva enten du blir provosert eller begeistret, er de to enige om.
Men når det gjelder Puttesund bro har Gro Nystrøm inntrykk av at det først og fremst er tenkt på en konstruksjon som skal fungere - uten å ta hensyn til det estetiske.
– Før har jeg bare vært opptatt av det fantastiske landskapet når jeg har kommet ut hit. Derfor er det litt trist det som nå har skjedd. For dette er ikke vakkert, mener hun.
– Noen ser broen - slik den fremstår nå - som en portal. Andre snakker om en skulptur.
– Jeg ser den verken som en portal eller skulptur, men som en koloss som virker veldig tung, sier Nystrøm.
– Dette er den beste løsningen ingeniørene har kunnet finne på, tror Arne Martin Klausen. – Alternativet er at broen kunne ha rast sammen. Men jeg er enig med Gro i at den er et brudd i landskapet.
Klausen forteller at han tidligere har sett et bilde i avisen og syntes det var «forferdelig flott».
Gro Nystrøm: – Det er tungt. Og ikke estetisk!
– Og dette med portal er jo en brukbar metafor, sier sosialantropologen. Dette kunne man jo kalle Hvaler-porten.
– Men det kunne vært gjort så mye flottere, sukker Nystrøm.
Klausen forteller at den vakreste broen han har sett er en bro over til Sevilla i Spania, der det var verdensutstilling.
– Den hadde skråstag med bare ett tårn.
Ellers har sosialantropologen forberedt seg til vårt bromøte både med å lese kulturhistorie og å slå opp i etymologisk ordbok.
– Broer spiller jo en sentral rolle i mytologien, for eksempel, sier han. Og både blant kunstnere og diktere er en bro en viktig metafor.
Etymologisk ordbok kan, ifølge professoren, fortelle at ordet bro har samme rot som ordet øyenbryn.
– Det er et gammelt ord som sto for hvelving.
Og slår man opp på øyenbryn, fremheves bue og kant.
I likhet med Gro Nystrøm har Arne Martin Klausen også en følelse av at det ikke har vært arkitekter inne i bildet for utbedring av broen.
– Dette har vært «et must», sier Nystrøm.
Klausen: Det er jo en enorm konstruksjon.
Han legger til at han hadde trodd at opprettingen kunne vært gjort unnenfra. Men regner med at det ikke gikk.
Uansett tror han alt vil se finere ut når det blir ryddet opp. Nå arbeides det fremdeles på broen.
– Ja, man venner seg til det meste. Sier Gro Nystrøm.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags