Opera med Engelsviken på Finse

Fjellkar: Henrik Engelsviken sklir fint inn  som rallar i de gnistrende vakre omgivelsene på Finse. ALLE FOTO: tRINE sIRNES

Fjellkar: Henrik Engelsviken sklir fint inn som rallar i de gnistrende vakre omgivelsene på Finse. ALLE FOTO: tRINE sIRNES

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Storslått natur, sprakende høstfarger, strålende sol. En perfekt ramme rundt en operapremiere.

DEL

Vi sitter på Bergensbanen. Henrik Engelsviken sitter klar med en stor deilig dunpute og planlegger å ta en lur på den lange veien fra Oslo til Finse, men først må han sjekke om teksten sitter.

Fra Butterfly til Rallar

Dagen før spilte han Pinkerton i Madame Butterfly på Den Norske Opera. Denne kvelden er det premiere på «Bergtatt», noe så uvanlig som en rallaropera.
Engelsviken hadde sin første rolle etter Operahøyskolen som Camille de Rossillon i «Den Glade Enke» i Balaklavahagen i 1995. Siden har det blitt mange roller, han har vært tilknyttet Den Norske Opera siden 1996, fast ansatt de siste 6-7 årene. I hele oktober har han pendlet mellom Finse og vekslet mellom prøver på «Bergtatt» og forestillinger med «Madame Butterfly».
– Dette er en spesiell forestilling. Kan ikke sammenlignes med noe annet, forklarer Engelsviken.
– Det spilles nærmest på det stedet det hendte, gammel autentisk film blandes med ny film, handlingen begynner som en stumfilm der handlingen fortsetter på scenen i en iskald vognsal.

Spektakulært byggverk

Dette er den dramatiske historien om byggingen av Bergensbanen, banen alle trodde det var umulig å bygge. Etter 15 år, 63 døde, 2.500.000 årsverk og ingeniørkunst som overgikk selv det optimistene trodde var mulig, lå den der i 1909. Gjennom ugjennomtrengelig, øde og vilt fjell - og utfordringer ingen jernbane før hadde møtt.
I handlingen er flettet et trekantdrama mellom rallaren, spilt av Engelsviken, hans kjæreste kokka og overingeniør Jæger, som opprinnelig skrev ned denne historien.
– Det er kanskje det mest spektakulære bygg som ble laget på den tiden, med tanke på under hvilken forhold det var og hvor kort tid de hadde, fortsetter en ivrig Engelsviken.

Redd for å bli syk

Tenoren har alltid hatt en forkjærlighet for klassisk musikk.
– Opera skal høres med hjertet, og krever stillhet. Det samme gjelder nødvendigvis ikke med popmusikk, og har aldri vært noe for meg, utdyper den dyktige sangeren. Men å leve av stemmen som instrument kan være sårbart.
– Jeg føler noen ganger at jeg har drømmejobben, men er hele tiden redd for å bli syk. Blir jeg det, og det hender jo, må jeg avlyse, og det er ille. Men du kan jo ikke gå fem- mila når du har influensa. En stor operarolle er noe av det tøffeste man kan gjøre, rent fysisk.

Fullsatt premiere

Vognsalen i rallarmuseet var fylt til trengsel på premieren, med 4 retters festmiddag i forkant, bål på utsiden og sluskesuppe som nattmat som ramme rundt. Og ikke minst, en fantastisk stjernehimmel.
Både middag og premierefest var lagt til ærverdige Hotell Finse 1222, et ekslusivt reisemål på begynnelsen av 1900-tallet, med blant annet Sonja Hennie og Fritjof Nansen som faste gjester.
I dag et utmerket utgangspunkt for flotte fjellturer eller sykling langs rallarveien. Men ser du ekstra etter, ser du kanskje spor av fordums tider..

Artikkeltags