Kjære pappa. I går falt bunnen ut av verden.

Av

Hilde Hagerup skriver om pappa Klaus som døde torsdag 20. desember.

DEL

MINNEORDI går falt bunnen ut av verden. Kompasset slutta å virke. Vi mista deg. Helt til det siste trodde ingen av oss det skulle skje - fordi det ikke kunne skje. Du har jo alltid vært der.

Da jeg var liten ønska jeg meg noen ganger at du hadde hatt et litt mer vanlig yrke. Kunne du ikke vært sveiser eller fisker som andre pappaer der jeg vokste opp? Men nei, det kunne du ikke. Du var jo ikke akkurat praktisk anlagt. En gang fortalte du meg om at du på 70-tallet, da du var medlem i AKP, visstnok hadde prøvd å "prolitarisere" deg. (Het det virkelig det?). Du meldte deg til tjeneste ved en fabrikk i Tromsø. Da rista folka der på hodet og sa: "Kom deg tilbake til skrivemaskinen, Hagerup". Jeg vet ikke om den historien er helt sann, men vi lo lenge.

Vi lo ofte. Og jeg slutta å ønske meg at du skulle få deg en annen jobb. For din jobb var spennende og stor og full av lek og tull og alvor. Og både Hanne og jeg fikk bli med inn i den. Da du begynte å skrive for barn og ungdom testa du bøkene på oss. Vi benka oss rundt bordet ved sofaen hjemme hver kveld, og du leste høyt det du hadde skrevet den dagen. Hver gang vi lo, fniste du fornøyd, og hvis vi ikke lo rynka du panna og kom tilbake med et nytt utkast. Det var ikke på liksom, du trengte våre innspill og våre reaksjoner og vi merka jo det. Vi leste alltid alt du skrev, og du har alltid lest vårt. Oppmuntrende, på alvor og med stor interesse. Det er den eneste skriveskolen jeg har gått.

Som mange andre meldte du deg etter hvert ut av AKP, men hjertet ditt lå alltid på venstresida. Likevel hadde du flere venner med et annet politisk ståsted enn deg. Jeg tror du syntes du lærte mye av å snakke med folk du ikke var enig med. Og så er det jo så mange fine folk overalt, mente du.

Jeg beundrer mamma og deg for at dere alltid var så flinke til å få venner og gjøre hyggelige og morsomme ting. Middager, turer, felles bøker - og alltid planer om mer fint som skulle skje. Helt til det siste.

Du var morsom, generøs, varm og nysgjerrig. Stolt morfar til guttene. I går falt bunnen ut av verden. Det er så ufattelig tungt.
Takk pappa.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags