Kunst som sparker fra

Den  svenske Fredrikstad-baserte kunstneren Helena von Bergens  er en av tre kunstnere som nå har separatutstilling i Østfold Kunstnersenter.

Den svenske Fredrikstad-baserte kunstneren Helena von Bergens er en av tre kunstnere som nå har separatutstilling i Østfold Kunstnersenter.

Artikkelen er over 13 år gammel

Galleri ØKS

DEL

Kunstneren Helena von Bergen markerer seg bokstavelig talt kraftig i en av utstillingene som nå vises på Østfold Kunstnersenter i Fredrikstad.
Enorme former, som man kan undre seg over hvordan hun har fått inn gjennom en smal dør, har inntatt et av kunstnersenterets utstillingsrom. Som besøkende oppleves det som om man egentlig ikke får gå inn i rommet der kunstneren viser verket "När jag blir stor". Abstrakte sammenhengende former okkuperer nesten all plass fra vegg til vegg.

Jeg går allikevel inn, og beveger meg tett inn till veggen for å ikke komme nær den klaustrofobisk påtrengende installasjonen. Fra vindussiden av rommet er det større plass, og verket kan betraktes på litt avstand. Herfra fremtrer en marionettefigur.
De enorme abstrakte objektene er marionettens kroppsdeler og ledd. Den sammensatte kroppen er så stor at den danner nye rom i rommet. En leddet arm er en beskyttende mur rundt et lite skeivt hus med en stor åpning.

Dukken ligger avslappet, men sammenkrøpet på gulvet. Hun er altfor stor for rommet! Knærne er bøyd, bena er løftet litt opp, og marionetten ser ut til å være klar til å skyve dem hardt mot veggen, for å utvide den, og lage større plass for seg selv.
Marionettens kropp er malt blekrosa, men hode er i gull.
Hodet er det skinnende og klare, og man kan undre seg over om dette formale grepet skal danne et bilde på den konseptuelle kunstens vilje til å fremstille ideer om verden på nytt? Det lille skjeve huset som marionetten slynger seg rundt og verner om, er også i gull. Huset er et rom for kunst. Gullhodet er kroppens rom for tanken og kreativiteten.

Alle kreative ideer som kommer fra det store hodet, og omformes til kunst, får neppe plass i det lille huset. Helena von Bergen er tydelig politisk i dette verket. Installasjonen kan tolkes som en kritikk av kunstens marginale plass i samfunnet, og den kan også tolkes som et uttrykk for kunstens trange økonomiske rammer og ofte minimale uttelling for tid lagt ned i ett arbeid.
Helenas marionett er ikke slapp eller uten kraft, og den sover neppe. Den er klar til å sparke fra og markere seg. Gjennom dukken uttrykkes kunstnerens energi og vilje til å gjøre nettopp det; sparke fra og markere.



Artikkeltags