Sprikende og pretensiøst dokument

Joachim Agerup Løkkevik Arkivfoto: Erik Hagen

Joachim Agerup Løkkevik Arkivfoto: Erik Hagen

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

Gode essay trekker leseren med seg på en reise der man undrer seg sammen med forfatteren og stiller spørsmål underveis i lesningen. Samtidig evner mange essayister å overraske sin leser, der innfallsvinklene, digresjonene og assosiasjonene kommer som kalde dråper – oppfriskende og rensende.

Fredrikstad-mannen Joachim Agerup Løkkevik kaller sin litterære debut for en essaysamling, der han tar for seg mange og til dels usammenhengende temaer. Vi stifter bekjentskap med så ulike områder som hjerneforskning og gruppedynamikk, får servert lange passasjer fra homsechattesteder og trekkes inn i Kristin Halvorsens bekymring for jødehets. Hensikten med boken skal være å vise veien inn i en psykose, og tekstene kan derfor leses som symptomer på et sinn som nærmer seg grensene for det begripelige.

Det er en spennende idé, å følge fortelleren i hans egen verden, der han glipper taket på omgivelsene, selv om andre (for eksempel Kafka, Sæterbakken og Grimsrud) har gjort dette tidligere. For hva ønsker forfatteren egentlig med tekstene? Homsepraten refereres angivelig for å vise hvordan folk utleverer seg i sosiale medier, men det kommer lite nytt ut av disse sitatene. Skal de pirre eller sjokkere?

Det er lite ved tekstene som minner om essays, desto mer som minner om anklager, om indignasjon og systemforakt pakket inn i psykologiens begrepsapparat. I et til dels oppstyltet språk skjemmet av unødvendig bruk av fremmedord opplever jeg at forfatteren på en gang vil sjarmere leseren gjennom selvskryt og hjelpeløshet, samtidig som det er lite ved tekstene som griper fatt i en.
Riktignok blir det klart at Løkkevik selv har gjennomgått en stor forandring i arbeidet med tekstene, men han makter dessverre ikke å formidle verken refleksjonen eller utviklingen litterært. Best er han når han legger vekk de akademiske pretensjonene og skriver rett fra levra, usminket, usensurert, da treffer han innimellom en nerve.

Men som helhet er Oslo 2012 dessverre ikke særlig å samle på.
En del trykkfeil har dessuten sneket seg inn, men det er ikke de som ødelegger inntrykket.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags