– Jeg tror jeg har valgt et vanskelig liv, sier Ole Martin Huser-Olsen. Den positive og viljesterke 24-åringen fra Lisleby virker likevel ikke en smule bekymret, der han sitter med gitaren i hendene. Han vet hva han vil.
– Jeg skal spille konserter om jeg så må leve på gammel lapskaus i måneder om gangen, sier han, vel vitende om hvor tøft det er å livnære seg som klassisk konsertgitarist i det 21. århundre.


Del på Facebook

Lettere i utlandet

Gitartalentet tar nå sin mastergrad som utøvende musiker ved Norges musikkhøgskole. Torsdag kveld spilte han konsert for snaue 25 mennesker – på hjemmebane i Fredrikstad.
– Selv for en ukjent musiker som meg er det lettere å fylle en sal i utlandet, enn her hjemme. Men det norske publikummet er et godt publikum når de først kommer seg opp av sofaen, sier Huser-Olsen fornøyd med oppmøtet.
Det siste året har han også spilt konserter i Paris og uroppført musikk i Helsinki. Ved spesielle anledninger på Munch-museet og Operaen i Bjørvika, er det gjerne Ole Martin de ringer.

Lærer mest av konsertene

– Du har turnert mye og spilt usedvanlig mange konserter til å være en såpass ung og travel musikkstudent?
– Jeg har spilt ute siden jeg var 17–18 år, og møtt mange forskjellige typer publikum. Jeg tenker at det er dét jeg har lært aller mest av. Jeg bruker mye tid på å tolke komposisjonene og jobbe med teknikken, men ofte er det først når jeg spiller for et publikum at jeg forstår hvordan et stykke bør spilles.
– Du la ut på din egen Østfold-turné som 18-åring. Var du sikker på talentet ditt, eller bare modig?
– Jeg har alltid satt meg veldig høye mål. Og jeg har vært heldig som har hatt folk rundt meg til å vise verdien av hardt arbeid.

Inspirert av Lundestad

Det var blues og Django Reinhardt som fikk Ole Martin til å plukke opp gitaren som liten. Men da han hørte Fredrikstads egen gitarprofessor Sven Lundestad spille, fikk han blod på tann. Etter å ha spilt seg gjennom tre år på musikklinja ved Greåker videregående skole, kom han inn på den prestisjetunge Musikkhøgskolen.
I hovedstaden er han også med å lede et ukentlig studentforum for kultur, vitenskap, politikk og filosofi.
– Jeg har alltid hatt mange interesser, og likt mange ulike musikksjangrer.
På konserten på St. Croix torsdag kveld spilte han spansk gitarmusikk fra det tidlige 1900-tall.

Musikk som kler barten

– Jeg vet det er en klisjé. Alle gitarister spiller alltid så mye spansk musikk. Derfor har jeg bevisst unngått det, og spilt alt mulig annet, ikke minst samtidsmusikk. Men så oppdaget jeg de impresjonistiske og neoklassiske komponistene som kombinerte den Andalusiske folkemusikken med moderne musikkteori og skapte noe helt utenom den vanlige, spanske musikken.
Den nygrodde barten er likevel ikke en honnør til de store franske og spanske gitarmesterne.
– Den passer fint nå som jeg spiller spansk repertoar, men det er kjæresten min som vil at jeg skal ha den.