Ramsalt rølperock

Nord-norske Senjahopen lagde fest og moro for et mindre publikum på St. Croix lørdag kveld.

Nord-norske Senjahopen lagde fest og moro for et mindre publikum på St. Croix lørdag kveld. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

- Scream for me, Fredrikstad!!
Det kan hende at de 38 heldige på St. Croix lørdag skrek tilbake til det som kan bli Norges nye folkehelter.
Kvartetten Senjahopen spiller nemlig både stor rock, og liten rock på en gang.

Fra det lille fiskeværet Senjahopen i Troms har gjengen våget seg ut i verden, med en hardtslående blanding av roots, country, viser, stadionrock, reggea - og ikke rent så lite sjøsprøyt.
For Senjahopen er et virkelig morsomt band - de var kommet til Fredrikstad for å lage bygdefest, og klarte det (hvor var bookingspeiderne til Månefestivalen?). Det ble ikke «Tåra, pess og blod», som deres ferske album lover, men desto mer latter, dans og jubel i St. Croixs lille sal.

Tekstene er en miks av gode røverhistorier og hverdagsfabuleringer fra bygda. Vokalist Henrik Sandnes synger glisende gjennom skjegget om kjærligheten til øl, jenter, festing, havet, fisk og Nord-Norge. Selv om det er mye humor og selvironi i både sangene og fremføringen, blir det aldri komisk eller parodisk. Det er nemlig en nerve av uprentensiøs realisme i det hele.

Se bildegalleri fra konserten her.

Blandingen av gitarlegenden Petter Pogos heavyriff, reggearytmene, falsettkoring og marineblå gitarsoloer, med kontant og stram tromming i bunn, gir Senjahopen en egen sound i de beste låtene. I andre høres de ut som en sjøsyk utgave av Hellbillies.
Over halvparten av låtene er nemlig streit og standard rootsrock. Men det er noe med tekstene, med den usminkede scenesjarmen, og den ustoppelige spillegleden, som gjør at vi vil høre mer likevel. Gjengen fremstår som så forbasket ærlige og ekte.

De er flinke til å spille, de har det kjempeartig på scenen, og får med seg publikum hele veien. Det er slik at man står og ønsker at de hadde hatt flere bra låter. For de beste er folkelig rølperock med både hjerte og hjerne.
Og så, midt blant headbangervisene om fest og moro, bilkjøring, puling og løsunger, henter de fram en av sine fineste og sarteste låter, «Sommardag» fra bandets første album.

Rett og slett en dønn seriøs kjærlighetsballade, som kan gi Halvdan Sivertsens «Kjærlighetsvisa» verdig konkurranse. For et brudd i konserten! Risikabelt, men det bekreftet bare følelsen vi hadde: At bak humoren og partyrocken ligger det nyanserte observasjoner av livets luner til grunn.
- Senjahopen på scenen og Fredrikstad i publikum, det går sammen som sild og potet, sa Sandnes treffende.
Flere burde få med seg neste bordsetning!

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags