Glem alt du forbinder med den klassiske sjørøverhistorien men forvent alt det mest karakteristiske ved de mest kjente piratene du kan komme på. «Legenden om Kaptein Flints skattekart» er et moderne sjørøverteater som retter seg like mye til voksne som barn. Stykket spiller på det meste du har sett før innen genren og tilføyer akkurat det lille ekstra for å gjøre det nyskapende.
Se flere bilder fra forestillingen her
Vi møter Førstestyrmann Flint som under Kaptein Løkpølses kommando prøver å lære sin sønn å bli slem, slik regelen er på øya Tjukkan. Dette mislykkes og Løkpølse sender Flint til den fryktinngytende Bombastøy mens unge Flint må finne skatten på Tynnan helt på egenhånd, ved hjelp av en spesiell kombinasjon av fekting og dans.
Det er så duket for en fartsfyllt og spennende time med både latterlig og genial humor myntet, kanskje litt for mye på de voksne, men det er også en liten slump igjen til barna.
Med klare Disney-referanser og musikk hentet fra kjente filmer, følger regissør Robin A. Eriksen opp tradisjonen til Madam Pysj ved også å blande elementer sammen og likestille virkemidlene. Selv om dialogen er drivkraften i stykket blir den ikke for dominerende slik at den tar fokus fra den visuelle opplevelsen, noe som er viktig i barneteater. Det unge ensemblet evner å trekke barna inn i handlingen, og henvender seg til publikum, noe som også er et pluss hvis det fungerer.
Scenografien består kreativt av kun pappesker, som illustrerer alt fra skuter til skattekiste, trær og hus og er et godt grep som også appellerer til barns skaperevne og fantasi.
Rent dramaturgisk er det litt rotete i starten når konflikten skal etableres. Men det tar seg opp i det dramaet utspiller seg.
Og så er det masse fekting, dans, sang og show med noen overraskelser. Med andre ord; en helstøpt suverent gjennomført sjørøverforestilling.