Kongen overga festningen

Fordums Drama: Tegningen viser svenske orlogsskip utenfor Fredrikstad 4. august 1814. Foto: Fra Boken

Fordums Drama: Tegningen viser svenske orlogsskip utenfor Fredrikstad 4. august 1814. Foto: Fra Boken

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

I sin nye bok skriver Karsten Alnæs detaljert om hva som skjedde under det svenske felttoget mot Hvaler, Kråkerøy og Fredrikstad sommeren 1814.

DEL

Boken, som gis ut på Schibsted Forlag og bærer tittelen «1814 – miraklenes år», ble lansert under litteraturfestivalen Ord i Grenseland i helgen.
Alnæs slår fast at det var den dansk-norske kongen Christian Frederik som selv ga ordren om at Fredrikstad festning skulle overgis til svenskene.

Kongelig ordre

Det gjorde han angivelig uten å informere sjefen for den norske generalstaben, generalmajor Sejersted, som kongen ikke stolte på.
For Fredrikstad festnings kommandant, Nils Christian Frederik Hals, fikk den kongelige ordren ingen betydning. Hals hadde nemlig heist det hvite flagget før han mottok kongens befaling, skriver Alnæs, og fører Fredrikstads mangeårige statsstipendiat Erling Johansen som sannhetsvitne.

Ingen ble drept

Overgivelsen av festningen skapte en storm av forbitrelse. Hals ble sterkt kritisert for å ha overgitt festningen uten ordre. I 1816 dømte Høyesterett ham til døden, men året etter fikk han kongelig benådning.
Det svenske felttoget mot Hvaler, Kråkerøy og Fredrikstad fant sted i løpet av åtte dager. 27. juli gikk svenskene i land på Kirkeøy, 4. august falt Fredrikstad festning etter sju timers kamp.
Ingen nordmenn ble drept eller såret, men 19 svenske soldater måtte bøte med livet under angrepene.

Ingen motstand

Karsten Alnæs går tett på menneskene som opplevde «miraklenes år». Gjennom dagbøker, brev, taler, dikt og andre nedtegnelser forteller han historien om året da det selvstendige og uavhengige Norge ble født på ny.
Svenskene kom rustet til tennene til våre farvann. Til sammen besto styrkene deres av 5.600 godt bevæpnende og trente soldater. Verken på Hvaler eller på Kråkerøy møtte svenskene, under kronprins Karl Johans kommando, særlig motstand.
Først da flåten stevnet mot Fredrikstad festning, ble luften fylt av kruttrøk.
Det befant seg 1.300 mann på Fredrikstad og Kongsten fort da svenskene angrep i grålysningen den 4. august. 12 kanonsjalupper stevnet opp det østre elveløpet. Det ble delt ut brennevin til soldatene, offiserer og mannskap skålte sammen og sverget på at de skulle ta festningen eller dø.

Voldsom ildgivning

Karsten Alnæs skriver at det var en fin og klar sommerdag i Fredrikstad. De svenske sjaluppene ble møtt av en intens kanonade, men kulene suste stort sett over hodene på dem.
Så angrep svenskene, og det med stor kraft. I sin rapport skrev kommandant Hals: «Fredrikstad ble overdynget med kugler, garanter, druer og bomber».
Utrolig nok ble festningen lite skadet. Ildgivingen fra festningen fortsatte utover dagen, men på ettermiddagen døde den hen. Da kom det hvite flagget til syne, kapitulasjonen var et faktum.
To timer senere rykket de svenske troppene inn. Da var festningen nærmest tom.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags