Ujevnt, men godt fra Skambankt

Frontfigur Terje Winterstø Røthing, også kjent som gitarist i Kaizers Orchestra, er bandets midtpunkt.

Frontfigur Terje Winterstø Røthing, også kjent som gitarist i Kaizers Orchestra, er bandets midtpunkt. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Skambankt + Himmelhøyt ( support) Sted : City Scene Arrangør : Månefestivalen Tilstede : Ca 250

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Fredag kveld var det duket for en noe så sjeldent i Fredrikstad som en helaften i rockens tegn. Skambankt fra Jæren og de lokale oppvarmerne i Himmelhøyt gjør en god innsats for å dra folk ut av vinterens dvale.

Skambankt er viden kjent som et av landets beste liveband. De har gitt ut fem langspillere siden debuten i 2004. Men det var med utgivelsen "Hardt Regn" i 2009 at et større publikum fikk øynene opp dem. Deres siste utgivelse " Sirene" høstet meget gode kritikker fra en samlet musikkpresse. De mottok nylig Spotify-prisen som "Årets innovatør" for promoteringen av singelen "Voodoo", der fansen kunne sende inn gamle plastgitarer som ble smeltet om til eksklusive vinyl-singler.

Med tydelig selvsikkerhet og scenetekke entrer kvartetten scenen og bare kjører på. Men lyden lider under de første låtene slik at slagkraften i de unisone riffene og det stødige kompet ikke låter som fortjent.

Etter hvert bedrer lyden seg en god del, og når hiten "O' dessverre" fra albumet "Hardt Regn" øser over publikum får man et godt innblikk i hva dette bandet har på lager når forholdene ligger til rette. De bruker ikke mye tid på gitarsoli og dilldall, de pøser på omtrent hele tiden.

Frontfigur Terje Winterstø Røthing, også kjent som gitarist i Kaizers Orchestra, er bandets midtpunkt. Rogalandsdialekten fungerer som bare det, og gjør bandet lett gjenkjennelig. Men, han sliter for ofte med å komme ovenpå i refrenger, slik at det hele låter litt sprukket og til tider faktisk en anelse surt. Altså ingen stor vokalist, men pakket inn i klanger, ekkoer og filtre fungerer det stort sett bra.

Bassist Tollak Friestad er stødigheten selv, men gjør minimalt nummer av seg. Det samme gjelder trommeslager Børge Henriksen, bortsett fra i en tøff liten trommesolo helt mot slutten av settet. Gitarene til Hans Egil Løe og Terje Winterstø Røthing fungerer ypperlig sammen, og kan kalles riff-estetikk på høyt plan, men dette kommer nok aller best frem på gruppas innspillinger.

Vi får låter helt fra den selvtitulerte debuten og frem til dagens "Sirene". "Som en Sirene" og "Slukk meg" låter ikke optimalt, de mangler slagkraft og blir for rotete. Men i "Sort Blod" tar de det hele igjen. Låta er tydelig inspirert av betydelig mørkere sjangre enn deres egen. Det låter rått, bekmørkt og meget overbevisende.

Videre får vi "Gamle Spøkelser","Voodoo", "Våre Folk","Dynasti", "Tanker som mareritt" og "Stormkast" før de forlater scenen første gang. De klappes inn igjen og spiller tre ekstranummer, med "Malin" som absolutt siste sang.

Som helhet er det tydelig at Skambankt har spilt mye de siste årene. City-konserten byr på mye bra, men føles litt halvhjertet alt i alt.

Oppvarmingsbandet Himmelhøyt gjør en kjempejobb i det da halvtomme lokalet. De viser spilleglede, sikkerhet og kreativitet i en kort men overbevisende oppvarmingsjobb. Et ungt og meget lovende band vi garantert vil høre mer fra i årene som kommer.
 

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags