Starten på en ny lokal festival for klassisk musikk ble en musikalsk opplevelse. For de ambisiøse og hardt arbeidende arrangørene må imidlertid publikumsinteressen ha vært nedslående. Men det synes som om optimismen deres er av langsiktig art, og det er bra, for her har byen mulighet til å få en årlig festival innen blåse- musikk og perkusjon som på sikt kan skape nasjonal interesse. Frontfigurene Knut Henriksen og Rune A. Halvorsen er i posisjon til å skaffe de rette kontakter. Og i bunnen har de Det Norske Blåseensemble, en ressurs uten like. Men folket?
Ut fra programheftet må vi tolke det slik at Halvorsen har utvirket å få den verdensberømte trombonisten, dirigenten og komponisten Christian Lindberg som frontfigur til festivalen. Det er godt gjort.
Se video lengst ned i saken fra konsert med Christian Lindberg hjemme i stua hos en heldig vinner
Nå møtte vi ham som dirigent. Det var en udelt gledelig opplevelse. Hans ledelse av ensemblet i jubilanten Johan Halvorsens «Suite Ancienne» var preget av tydelig og effektiv formidling. Resultatet av hans instruksjon ga en usedvanlig aksentuert og luftig første sats, stor dynamisk bevegelighet i andre sats, og i de følgende satsene hørte vi rytmisk overlegenhet og vakre avfraseringer.
En sterk kontrast til Halvorsens tradisjonelle tonespråk ble Knut Vaages strykekvartett «Bumerang». Vaage har en allsidig og omfangsrik produksjon bak seg og står også bak festivalens prosjekt med ungdomsopera.
Optimisme: Knut Henriksen og Rune A. Halvorsen viste stor optimisme ved åpningen av FMW-festivalen, tross dårlig publikumsoppslutning. Begge foto: Erik Hagen
I «Bumerang» utforsker han strykeinstrumentenes muligheter. Sentralt står ulike former for tremolo som stadig gjentas, meget virkningsfullt. Imellom dette er det ulik bruk av instru- mentene, som slag med buens endestykke mot strengene, gli- dende knirketoner, spill på feil side av stolen og mye mer. Jeg opplevde ikke dette som spe- kulativt, men som en spennen- de vandring inn i et nytt klang- univers. De unge strykerne im- ponerte med sitt uredde spill.
Richard Strauss: «Frölicher Werkstatt» ble langdryg å høre på. Men ensemblet taklet van- skelighetsgraden utmerket.