Gå til sidens hovedinnhold

Surrealisme og livsalvor

Artikkelen er over 6 år gammel

«Her er Harold» Regi: Gunnar Vikene Med bl.a.: Bjørn Sundquist, Björn Granath og Fanny Keller. Norsk komedie 1t. 27 min. 7 år

Her er Harold er en mørk komedie, absurd og ganske surrealistisk i form og innhold, men med mye livsvisdom og eksistensielt tankegods bunnen.

Filmen har et herlig anslag, og jeg belager meg på 90 flirende minutter i selskap med en Bjørn Sundquist i toppform. Den mannen er jo som skapt for å spille innesluttede, skakkjørte fyrer som livet har fart hardt med.

Overraskende nok går mye av luften ut av filmen midtveis, dog aldri så mye at jeg mister interessen.

Her er nok av småmorsomme scener og replikker å humre av, selv om den store gapskratten uteblir.

Filmen handler om Harold Lunde (Bjørn Sundquist) som har drevet møbelforretning i Åsane utenfor Bergen i 40 år.

Så etablerer IKEA seg som nærmeste nabo og alt Harold og kona har bygget opp gjennom et langt arbeidsliv rakner.

Det gjør ikke situasjonen bedre når Harolds demensrammede kone dør plutselig og journalistsønnen i Oslo ikke vil snakke med ham.

Deprimert, desillusjonert og ribbet til skinnet bestemmer Harold seg for å reise til Sverige for å ta hevn på mannen som han mener har skylden for misèren, den aldrende IKEA-gründeren Ingvar Kamprad.

Det hele utvikler seg til en besynderlig roadmovie langs svenske vinterveier i en gammel, loslitt Saab. I det vesle tettstedet Älmhult snubler han over Kampred (spilt av Bjørn Granath), men frihetsberøvelsen, og hevnen, blir ikke akkurat som Harold har sett for seg.

IKEA-gründeren fremstår nemlig som en trivelig gammel gubbe som synes det er helt greit være kidnappet. Ja, han mener sågar det er god reklame.

Selv om vi i utgangspunktet har å gjøre med en rimelig svart komedie, er livsalvoret til stede i fullt monn fra start til mål.

Filmen handler like mye om ensomhet og medmenneskelighet som absurd galskap og behov for søt hevn.

Denne balansegangen er vanskelig å turnere, og regissør Gunnar Vikene lykkes bare delvis. Synd, for dette kunne fort ha blitt en virkelig stor film hvis potensialet hadde vært utnyttet bedre.

Kommentarer til denne saken