Gå til sidens hovedinnhold

Mer av alt du kjenner

Artikkelen er over 7 år gammel

Det er en nytelse å se håndverket i «Transformers». Det er sugende scener og flotte naturscener. Alt er i så måte på plass og fett nok.

Selv om denne anmeldelse er skrevet etter å ha sett filmen i «normalt» format i sal 2, så kjenner du effektene og ikke minst lyden. Det ristet lett i stolen under de heftigste pådragene.

For det er brukt tid på å lage disse figurene med menneskelige trekk, men de besitter egenskaper vi mennesker bare kan drømme om. For vi har vel alle ønsket oss en superheltstatus som gjør at vi kan vinne over alle og fly uten vinger hvis det er påkrevd?

Historien er ikke særlig spennende. Det er denne gangen Cade Yeager (Mark Wahlberg) som er oppfinneren som sliter livet av seg. Han vil gjerne lykkes, men eier ikke nåla i veggen. Bedre blir det ikke når rustvraket av en lastebil våkner til liv inne på låven. En skadet Optimus Prime står på listen til utryddelsesskvadronen til CIA.

Yeager har en datter (Tessa) som straks skal avlegge eksamen. Hun har en kjæreste faren ikke vet om. Og de treffes da filmen får sin første solide dose med eksplosjoner og gjensyn med Optimus Prime. Den store lastebilen lever farlig. For dem som jakter og dreper utenfor lovverket har nemlig funnet ut at alle autobots må fjernes fra jordas overflate. Da inngår du gjerne en pakt med djevelen selv.

Og selv om alt er ved det gamle vanlige, og føles litt kleint i den settingen, så er det likevel underholdende å se disse enorme skapningene endre fasong og egenskaper. Og det er et godt tegn at filmen ikke føltes så lang, selv om den nærmer seg tre timer med metalliske lyder med tonnevis av glass og stål som spruter.

Men hovedbudskapet i den siste filmen er: Hva skjer når menneskene i jakten på makt og penger med solid kynisme knekker koden til autobots og deceptions, og skaffer seg deres metalliske DNA? Hvilken pris er du villig til å betale? Det er kanskje det viktigste budskapet i en film som ellers ikke inneholder like mye substans. Metallskapningene må flytte seg rundt i verden; via landsbygda i Texas, til Chicago (igjen) og ender i Hong Kong.

Stanley Tucci og Kelsey Grammer kommer inn som gode skuespillere og gir mer kjøtt og en dose galskap og kynisme på benet.

Kommentarer til denne saken