Gå til sidens hovedinnhold

Jessica Chastain leverer en Oscar-søknad!

Artikkelen er over 6 år gammel

To timer er ganske lenge hvis du skal holde meg klistret til stolen med en film som siger ganske sakte fremover.
Handlingen er i en times tid noe diffus, men sparkes i gang etter en drøy time. Med en runde i sengehalmen vekkes begjær til live, de ulovlige følelsene kommer til overflaten og statusgrenser viskes ut.

August Strindbergs stykke fra 1888 har fått filmmanus og regi av Liv Ullmann.
Jeg kan ikke noe for det, men aner en viss Bergman-skole her, og noe av det samme fortellergrepet. Ikke noe galt i det, men det er litt «old-fashioned». Men bildene er vakre, interiøret tidsriktig og kostymene flotte, fra 1890.

Det filmen taper på sitt noe stive språk av gammel årgang, og noe sirupstråkkende fremdrift, tas igjen på skuespillersiden. Ikke minst er Chastain i hovedrollen som Julie glitrende, og Farrell som tjeneren John er en ny opplevelse fra en skuespiller jeg forbinder med helt andre typer.
Egentlig er det en ganske trist historie – et kammerspill. Kjøkkenteater kan det kalles.

Etter at tjeneren og baronens datter har hatt seg, så viskes forholdet mellom herskap og tjenere ut. Det svirrer rundt lojalitet, kvinnens rolle, frigjøring, seksualitet og selvstendighet. Dialogen er mer rett på, du får se at folk vakler, at penger fører til bedrag. Kort sagt trenger du dypere inn i sjela til de tre.

Jessica Chastain er Oscarmateriale i hovedrollen som en vakker, sensuell, men sårbar kvinne som føler seg innestengt, også seksuelt. Og det er dødelig å begjære fars tjener.

Kommentarer til denne saken