Gå til sidens hovedinnhold

Vakker men utflytende

Artikkelen er over 9 år gammel

Simon og Eiketrærne er en vakker film, men den berører meg ikke i den grad jeg hadde håpet.

Det er først og fremst de gode skuespillerprestasjonene og den visuelle kraften i historien og tidskoloritten som gjør dette svenske oppvekstdramaet severdig.
Dramaturgien og de fortellertekniske grepene til regissør Lisa Ohlin imponerer ikke like mye. Det halter rytmisk, og tidvis blir handlingen noe utflytende og ufokusert, dog ikke i en slik grad at jeg mister interessen underveis.

Bill Skarsgård (Simon) har arvet sitt skuespillertalent fra faren Stellan, ingen tvil om det, men det er Josef Liefers, Helen Sjöholm, Stefan Gödicke og Jonatan Wächter som bærer denne filmen. Sistnevnte spiller Simon som barn og gjør en strålende innsats.
Simon og Eiketrærne er basert på Marianne Fredrikssons bejublede roman med samme navn fra 1985.
Handlingen strekker seg fra 1939 og et tiår fremover. Simon vokser opp i en fattig arbeiderfamilie utenfor Göteborg. Han omsluttes av kjærlighet og trygghet, men føler seg likevel utenfor. Til foreldrenes forundring dras han mot litteraturen og musikkens verden.

Tidlig knytter han vennskapsbånd med Isak, sønn av en rik jødisk bokhandler (Josef Liefers), og sammen vokser de to guttene opp i skyggen av et Europa i krig.
Tilværelsen endres brått for Simon da han får vite at han ikke er sønn av de to han har betraktet som sine foreldre hele livet.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.