Gå til sidens hovedinnhold

Stor barnefilm om lille Albert

Artikkelen er over 8 år gammel

Her er det ikke bomber og krutt og action, men bare en god og varm barnefilm, som passer godt for småbarnsfamilier. Eneste problemet er at det kan bli mye mas om å få hund...

De fleste med små barn i huset har nok vært gjennom flere runder med suksessbøkene om «Albert Åberg».
Men ikke før nå har det blitt spillefilm av det, noe som bør falle i smak for det yngste kinopublikummet.
Litt overraskende er det at filmen har fått en norsk regissør i Torill Kove, all den tid Alberts «mor» Gunilla Bergstrøm kommer fra Sverige (Kove har fått klemt inn et tyttebærsyltetøyglass som det står «Lingon» på, om ikke annet).
Men Kove er ikke der uten grunn, blant annet har hun vunnet Oscar for den animerte kortfilmen «Den danske dikteren» og «Hokus pokus Albert Åberg» er en skandinavisk samproduksjon.
Med «Hokus pokus Albert Åberg» viser hun også teft for det materialet hun jobber med og faller ikke for fristelsen til å gjøre en modernisering av bøkene.
Hun strekker seg ikke lenger enn til å plassere en flatskjerm i stuen deres.
For er det noe som har manglet blant animasjonsfilmer de siste årene, er det barnefilmer for de minste uten hokus pokus og fiksfakserier.
Nå er det riktignok noe trylling i møtet mellom Trollmannen og Albert Åberg, men dette er først og fremst en lett og fargerik fortelling, med uskyldig moro for de aller minste.
Med akkurat riktige doser moral og lærdom, uten at det overskygges av tomme spesialeffekter.
Det er ikke lett å være liten og ikke få gjøre alt det morsomme som de voksne gjør.
I denne historien ønsker Albert seg hund (en universell problemstilling bortover), men pappaen, som gjerne «skal bare» en del ganger før han får bestemt seg, er ikke lett å overtale.
Derimot har faren en venn som både har hund og kan trylle, som Albert fatter interesse for.
Der lærer han blant annet om at lite i verden kommer av seg selv og får samtidig vise hvor ansvarlig han er som hundepasser.
Møter blir det selvsagt også med hans usynlig venn Skybert og flere andre de som har lest bøkene og sett tv-serien vil kjenne igjen.
De norske stemmene sitter godt og er omtrent som man kan forestille seg dem ut fra bøkene.
Her er det ikke bomber og krutt og action, men bare en god og varm barnefilm, som passer godt for småbarnsfamilier.
Eneste problemet er at det kan bli mye mas om å få hund etter å ha sett denne filmen (for dem som prøver å avverge slikt).

Kommentarer til denne saken