Gå til sidens hovedinnhold

Jakten før Bin Laden-drapet

Artikkelen er over 8 år gammel
Dette er filmen som er spennende, som skiller seg ut – før de tar livet av Osama bin Laden. Bakmannen i Al-Qaida overlever ti år på flukt.
For selve drapet på terroristen er allerede omtalt på milevis av manus og i utallige tv-kanaler. Jeg har også sett det nærmeste du kommer en fullblods dokumentar om saken. Så i den settingen er avslutningen av filmen ikke noe nytt. Men det er nerve hele veien da helikoptrene kommer dundrende inn over landsbyen i Pakistan fullastede med Navy Seals-troppen. De har ventet på denne dagen (natten).
Regissør Kathryn Bigelow viser på samme måte som i «The Hurt Locker» at hun behersker den militære genren. Men for meg var alt før angrepet på Bin Ladens bunkers det som står igjen som den velspilte delen av filmen.
CIA-agentene Dan og Maya (Jason Clarke og Jessica Chastain) møtes på et anlegg CIA offisielt ikke har. Der skal de skvise en terrorist til å røpe viktige ting for å finne mannen bak angrepet på USA i 2001.
For det er med en sterk avsmak i munnen du sitter i stolen og ser hvordan tortur kan utføres. Der er der Bigelow kobler grepet, og får det til å bli noe uvirkelig som grenser til motbydelig.
Det føles ikke særlig hyggelig å se folk bli utsatt for «waterboarding». En kan fornemme drukningsfølelsen fra kinostolen. Og den psykologiske biten, der det lokkes, trøstes og forlanges er også ganske manipulerende.
Du får en lynrask oppskrift i hvordan folk brytes ned. Det holder med å dra av dem klærne eller stappe dem inn i en trekasse de knapt nok får plass i.
Sannheten skal frem, koste hva det koste vil. Og amerikanerne farer ikke frem med silkehansker. Guantánamo på Cuba er en flik av den historien.
Her får du se hva som skjer på andre baser, og filmen tar deg rundt i verden, hele tiden på jakt etter sannheten.
Underveis i filmens progresjon, fra 2001 til 2011, får CIA mindre slakk i sitt bånd, og arbeidsmetodene må legges om. Tortur er ikke husrent.
Hele veien har CIA samlet dokumenter, videoer og telefonopptak som krever mange arbeidstimer før de kan sette sammen sitt puslespill.
Tidlig i historien kommer Maya inn, en rødhåret kvinne som kan fremstå som ganske stille og rolig, men som er en av årsakene til at CIA til syvende og sist makter å finne frem til mannen den vestlige verden vil ha brakt til stillhet.
Historien fortelles i stor grad gjennom hennes tilstedeværelse, og Chastain gjør ikke skam på sin rolle. Hun viser seg å være en kvinne med baller, og hun kombinerer kløkt med mot. Ikke minst sammen med menn. Det gir respekt.
En knallsterk firer.

Kommentarer til denne saken