Gå til sidens hovedinnhold

Historisk skjebnedrama treffer bare nesten

Artikkelen er over 6 år gammel

«Belle» Med bl. a: Gugu Mbatha-Raw, Sam Reid, Tom Wilkinson og Emily Watson. Engelsk drama, 1t. 44 min.

Scenografien er praktfull, tidskoloritten og skuespilleriet likeså.

Det engelske kostymedramaet «Belle», angivelig basert på en sann historie, er bunnsolid på alle måter, men følelsesmessig griper det ikke i den grad jeg hadde forventet.

Britiske filmmakere er uovertrufne når det gjelder å skru sammen storslåtte historiske dramaer.

Her finner handlingen sted i det britiske aristokratiets toppsjikt i siste del av 1700-tallet, ennå mens slaveriet lever i beste velgående.
Dido Elisabeth Belle, glitrende spilt av Gugu Mbatha-Raw, er uekte barn av en britisk marineadmiral.

Han ser seg ikke i stand til å oppdra henne og får den styrtrike onkelen og tanten sin til å gjøre det.
«Problemet» er at Belle er anglo-afrikansk, født av en slavekvinne.

I de høyere sosietetskretser på den tiden var hudfarge og byrd ikke noe man tok lett på, noe Belle, eller Dido som hun kalles i filmen, smertelig får erfare.

Vel har hun arverett, og oppdras som en lady på et fornemt gods, likevel opplever hun forskjellsbehandling og urettferdighet på grunn av hudfargen.

Store deler av filmen kretser rundt dette temaet. Mye tid og oppmerksomhet vies også til bestrebelsene på å finne den rette ektemann for henne.

Dido er ikke så opptatt av rang og konvensjoner, hun trosser sine foresattes ønske og forelsker seg i en ung jurist som i liket med henne brenner for å oppheve slaveriet.

En absolutt severdig film, men den etterlater meg ikke nummen i kinosetet.

Kommentarer til denne saken