Gå til sidens hovedinnhold

Voldsom western-lek fra Tarantino

Artikkelen er over 8 år gammel
Det åpner på fineste spaghetti-western-vis med riktige tekstfonter, tidsriktig musikk og bilder som snytt ut av en Sergio Leone-film, eller italienske «Django», som filmen faktisk er inspirert av.
Regissør Quentin Tarantino har endelig laget sin western, en genre han har flørtet med ved flere anledninger tidligere.
Alle klisjeene er på plass, men Tarantino har fortsatt evnen til å fornye genrer, takket være en fantasirikdom og filmhistoriekunnskap få andre har.
Her presenterer han oss for dusørjegeren Dr. King Schultz (Waltz), som inngår partnerskap med slaven Django (Foxx), som har sin egen agenda; å få tilbake sin kone, som er solgt til plantasjeeieren Calvin Candie.
Waltz er verdt billettprisen alene, akkurat som i «Inglourious Basterds» og Foxx er akkurat så stillferdig som en ekte westernhelt skal være.
Det er et grusomt univers Tarantino skisserer, der de mørkhudede behandles som dyr og de hvite oppfører seg som noen.
Slik sett har Tarantino det moralske på plass, uten at dette blir politisk eller historisk korrekt. Dette er som vanlig fra Tarantino, voldelig filmunderholdning og ingen gjør det bedre enn han. Det er bare å glede seg, selv om den ikke når helt opp til nevnte «Basterds».

Kommentarer til denne saken