Gå til sidens hovedinnhold

Sterkt portrett av en helt ualminnelig mann

Artikkelen er over 7 år gammel

Børre Knudsen (75) er ikke en person man forholder seg likegyldig til. Etter å ha sett dokumentarfilmen om ham, føler jeg trang til å si: For en mann!

I nærmere 25 år, de siste 15 i spann med Ludvig Nessa, var han abortkampens ansikt utad i Norge. Hans ytringer, aksjoner og virkemidler gjorde ham til en folkefiende, men den offentlige motviljen til tross vek han aldri en tomme fra det han trodde, og fortsatt tror, på.

Les også: Ludvig Nessa: - Vondt å se Børre så syk og svekket

Filmen viser med all mulig tydelig at kallet har hatt sin pris. Omkostningene ble store, ikke minst innad i hans egen familie.
I filmen erkjenner en selvransakende Børre Knudsen at han nok viet de ufødte barna større oppmerksomhet enn sine egne. Men han angrer ikke, for som han sier: «Det var nødvendig at noen tok kampen, og dessverre var det jeg som gjorde det».
Fridtjof Kjæreng har laget et nært, intenst og sterkt portrett av en mann som i sin fremtoning minner mye om en gammeltestamentlig profet.

I nesten ett år fulgte filmmakeren Børre og kona hans Ragnhild i deres nærmiljø i Balsfjord. Hverdagslivet rammes inn av storslagne naturbilder.

Dokumentaren er laget på Børre Knudsens premisser. Det stilles ingen spørsmål, og han konfronteres ikke med ubehagelige motforestillinger.

Det tegnes likevel ikke noe glansbilde av Børre Knudsen og hans handlinger. Dokumentaren oppleves som ekte, jordnær og nøktern.
Filmen krydres med amatørbilder fra tidlig familieliv, og ikke minst NRK-klipp fra ulike aksjoner hvor han og Ludvig Nessa sto i sentrum.

Det sterkeste er likevel å se hvor svekket åndshøvdingen er blitt. Han er sterkt plaget av Parkinson og sykdommen setter store begrensninger for ham. Sjelden har bibelordet «Ånden er villig men kjødet er skrøpelig» hatt større relevans.

Det er modig gjort å eksponere sin svakhet og sin tilkortkommenhet på en så utilslørt måte. Men uansett livssituasjon er kona Ragnhild der. Alltid. Det er rørende å se hvilken omsorg hun viser, til tross for alt det vonde han har påført henne.

For er det en ting hun er krystallklar på, så er det at livet med Børre tidvis har vært vanskelig og belastende. Ikke bare for seg selv, men også for barna deres som ble mobbet på grunn av faren.

Det var tider da jeg tenkte på en tilværelse som alenemor, og troen var alt annet enn sterk, innrømmer hun.

Selv om Børre Knudsen i dag er en svekket mann, er det ikke noe i veien med tankekraften. Han formulerer sterke meninger og har fortsatt provokasjonens evne. Og så synger han. Sterkt, og med malmfull røst.

Jo visst, denne mannen fortjener en film.

Kommentarer til denne saken